Vil du vite mer om regnskapsloven? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hvordan denne loven er utformet, og hvem den egentlig gjelder for. Hva forteller regnskapsloven oss om økonomi og regnskapsføring? Trenger du egentlig revisor? Hva slags bankkonto skal du ha, som bedriftseier? Du får også vite mer om viktige begreper og regler som gjelder for virksomheter av ulik størrelse. Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Ønsker du hjelp med regnskapsloven, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
Regnskapsloven beskriver hvordan norske foretak skal føre og rapportere regnskap. Den tar for seg god (anerkjent) regnskapsføring samt lister opp regler for utarbeidelse av årsregnskap, og den tar for seg oppstilling av resultatregnskap, balanse og kontantstrøm. Årsregnskap er på mange måter lovens hovedfokus, og den kalles også gjerne Lov om årsregnskap m.v. Loven har flere hovedpunkter, som hver for seg er utgangspunkt for beskrivelse av plikter og metoder for regnskap.
Blant lovens hovedpunkter er:
Vi vil også nevne noen av de grunnleggende regnskapsprinsippene som inngår i loven:
Disse prinsippene omhandler hvordan årsregnskapet skal utarbeides. Da gjelder blant regelen om at transaksjoner skal regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet og at inntekter skal resultatføres når de er opptjent - dette for å sikre nøyaktige, realistiske summer, som ikke er blitt “modifisert” i etterkant. Likeledes skal utgifter kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt - men her finnes det unntak, siden dette ikke alltid er gjennomførbart. Små foretak kan blant annet fravike prinsippene om opptjening og sammenstilling, samt prinsippet om sikring, nå dette kan anses som god regnskapsskikk. Andre regnskapspliktige kan også fravike prinsippene om transaksjon, opptjening og sammenstilling, om dette kan anses som god regnskapsskikk.
Vi har også det som kalles forsiktighetsprinsippet, om at urealiserte tap skal resultatføres, samt et prinsipp om at gevinst og tap resultatføres i samme periode ved såkalt sikring. Hvis du vil vite mer om disse prinsippene, anbefaler vi at du leser gjennom selve loven i sin helhet på Lovdata.
Nei, ikke alle omfattes av regnskapsloven. Har du en liten virksomhet med beskjeden omsetning, vil den neppe angå deg. Loven gjelder for virksomheter som har regnskapsplikt, og det er i all hovedsak større foretak, altså bedrifter med stor inntjening og mange ansatte. Rent formelt heter det at loven gjelder for alle aksjeselskap (AS), og enkeltpersonforetak som i året samlet har hatt eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk. Altså: Har du et AS, gjelder regnskapsloven for deg, uansett størrelse eller aktivitet i selskapet. Den gjelder også hvis du har et enkeltpersonforetak (ENK) som har en verdi på over 20 millioner kroner, eller så mange ansatte at de tilsvarer mer enn 20 årsverk. Det er det veldig få enkeltpersonforetak som har, og Regnskapsloven gjelder dermed normalt ikke for et ENK.
Regnskapsplikt betyr at foretaket hvert år må levere årsregnskap til myndighetene. I et årsregnskap skal det fremkomme ganske detaljerte finansielle opplysninger. Det må som et minimum inneholde resultat, balanse og noter. Det brukes nesten uten unntak profesjonell regnskapsfører når et årsregnskap skal utarbeides, og det kvalitetssikres gjerne av en revisor i tillegg.
Et foretak som omfattes av Regnskapsloven, og dermed har regnskapsplikt, må hvert år levere årsregnskap til myndighetene. Selve leveringen skjer via Altinn, og blir offentlig tilgjengelig i regnskapsregisteret. De riktig store selskapene må også levere en såkalt årsberetning.
Årsregnskapet må som et minimum inneholde:
Regnskapsloven er altså relevant for foretak som har regnskapsplikt. Som vi har sett, er altså alle aksjeselskap regnskapspliktige uansett størrelse eller omsetning, og det samme er store enkeltpersonforetak. Men det finnes andre former for næringsdrift som også må forholde seg til regnskapsloven, fordi de automatisk har regnskapsplikt. Disse er:
For deg som er næringsdrivende og underlagt regnskapsloven, kan det være mange ukjente begreper å forholde seg til, iallfall i begynnelsen. Mange synes disse kan virke uforståelige og til og med avskrekkende, men slapp av; selv om begrepene peker til viktige ting, lar de seg lett forklare:
Aksjekapital
Et beløp som må være tilstede for å stifte et AS, for tiden minimum 30.000 kroner. Aksjekapitalen er den pengeverdien eierne investerer i selskapet. Når du stifter et AS med dine 30.000 kroner, har du “kjøpt” alle eierandelene i foretaket, og du kan for eksempel bestemme at du nå eier 30.000 aksjer som hver koster én krone. Hvis en investor synes selskapet ditt er lovende, kan han eller hun tilby å kjøpe halvparten av aksjene dine til en pris av to kroner stykket, og dermed tilføre foretaket ditt 30.000 nye kroner i aksjekapital. Verdien av foretaket er dermed doblet, men dere er nå to eiere med like mange aksjer.
Utbytte
Generalforsamlingen i et foretak – hvis du driver et lite AS alene, kan generalforsamlingen simpelthen bestå av deg – kan bestemme at eierne skal få utbetalt penger når det er et overskudd i selskapet. Utbytte fra selskap er strengt regulert. Hvis utbyttet overstiger et visst beløp, må det betales skatt av pengene som om det var alminnelig inntekt.
Forskrift
En forskrift er en spesifikk regel som er utformet med utgangspunkt i en høyere lov. Forskrifter beskriver ofte hvordan man skal utføre visse rutiner, som for eksempel regnskap. Forskrifter kan fastsettes av både kommuner og av Staten.
Forsinkelsesgebyr
Skjemaplikter, det vil si alt som må rapporteres til det offentlige, har bestandig faste tidsfrister. Privat selvangivelse er et eksempel på en skjemaplikt; den må leveres, og innen en viss dato. Hvis man som næringsdrivende ikke leverer for eksempel næringsoppgave innen fristene som er gitt, kan man ilegges forsinkelsesgebyr.
Bokføring og bokføringsloven
Bokføringsloven, som du må kjenne til hvis du har et foretak, sier i korte trekk at alle som leverer næringsoppgave og/eller mva-melding, er bokføringspliktige. Å være bokføringspliktig betyr ganske enkelt at man må føre en oversikt som viser den økonomiske aktiviteten i foretaket. Det kan for eksempel gjøres som debet og kredit i et Excel-ark, hvor du skriver inn når og hvor mange penger som kommer inn, og når og hvor mye som går ut i form av utgifter. Dette kalles posteringer. Du skal ikke sende inn bokføringen din til noen instans, men du har plikt til å ta vare på den i normalt fem år.
Avskrivninger
Regnskapsloven legger også føringer for såkalte avskrivninger og avskrivningsplaner med tanke på større investeringer i virksomheten din, i form av eiendeler eller andre investeringer som kan avskrives eller fradragsføres; enten én gang eller over tid. Ifølge regnskapsloven skal eiendeler "til varig eie eller bruk" avskrives, og avskrivningstiden vurderes for hver enkelt investering. Det finnes ulike regler for regnskapsmessig og skattemessig avskrivning, der foretak som er bokføringspliktige, må forholde seg til de skattemessige reglene, mens foretak som er regnskapspliktige, også må forholde seg til regnskapslovens regler.
Som alle andre lover blir også regnskapsloven av og til endret. Hvorfor er det viktig? Jo, for hvis ditt foretak omfattes av regnskapsloven, er det ditt ansvar å holde deg orientert om hva loven inneholder – inkludert eventuelle endringer. Og lovteksten behøver ikke å handle om penger: Den siste endringen trådte i kraft 1. juli 2021, og inneholder en rekke spesifiseringer og tillegg. Vi kan ikke ta med alle her, men særlig ett av de nye punktene kan brukes som eksempel på at ikke alt handler om rene tall. Det står: “I redegjørelsen om foretaksstyring må noterte foretak opplyse om retningslinjer for likestilling og mangfold med hensyn til for eksempel alder, kjønn og utdannings- og yrkesbakgrunn for sammensetning av styre, ledelses- og kontrollorganer og deres underutvalg.” Loven sier altså at selskap (akkurat dette gjelder for børsnoterte selskap) må ha et system for å ivareta ting som likestilling og mangfold, og er et godt eksempel på at regnskapsloven kan gi bestemmelser som ikke handler om tall eller regnskap i det hele tatt.
Et viktig og sentralt begrep i loven er det som kalles god regnskapsskikk, som skal brukes ved regnskapsføring og ved føring av årsregnskap i særskilthet. God regnskapsskikk kan ses på som som et tillegg til regnskapsloven, gjeldende for omstendigheter som ikke er direkte regulert av loven - slik at regnskapsføringen holder en god nok standard også utover paragrafenes ordlyd. Det finnes en lang rekke utdypinger og definisjoner av hva god regnskapsskikk innebærer, men essensen er at ethvert regnskap skal være sannferdig og korrekt; formuleringen et rettvisende bilde brukes i en av lovparagrafene, og det uttrykker kanskje best hvordan loven krever at et regnskap skal utformes. Å følge god regnskapsskikk vil også si å holde seg til aksepterte normer innen regnskapsføring, og forholde seg til anerkjente regnskapsteorier og anerkjent regnskapspraksis.
Husk at det er ditt ansvar som næringsdrivende – uansett foretaksform eller størrelse – å holde deg orientert om hvilke regler som gjelder. Regnskapsstiftelsen er én av kildene hvor man kan finne veiledninger og forklaringer på regnskapsskikk. Det finnes også flust av andre kilder der man kan finne informasjon, og man kan alltid kontakte for eksempel Skatteetaten hvis man lurer på noe. Vi har også Norsk regnskapsstandard (NRS), som utgis av Norsk Regnskapsstiftelse og er en samling anbefalinger, veiledninger og regler som ikke er direkte omtalt i regnskapsloven, og som danner grunnlaget for såkalt god regnskapsskikk.
Regnskapsloven er i utgangspunktet ment for å regulere hvordan profesjonelle regnskapsførere og revisorer skal jobbe. For deg som driver eller planlegger å drive et mindre enkeltpersonforetak, eller selskap med delt ansvar (DA), er det likevel viktig å vite at loven finnes. Hvis du er noenlunde komfortabel med tall, og kanskje har et lite foretak med moderat omsetning, vil du sannsynligvis ikke føle behov for å støtte deg til en regnskapsfører. Mange vil derimot ha behov for det, og som regel er det klokt. Regnskapsføreren vil vite hva loven krever i stort og smått, og jobber altså etter bestemmelsene i regnskapsloven.
Du er ikke fritatt fra ansvar selv om du har en regnskapsfører, selv om denne har fullmakt til å levere oppgavene dine til myndighetene til rett tid etc. Det å ha kjennskap til hva som står i regnskapsloven, gjør både at du selv kan innrette bokføringen din på en skikkelig måte, og ikke minst fange opp eventuelle feil begått av regnskapsføreren du bruker. Det finnes eksempler på at næringsdrivende har blitt straffeforfulgt for økonomisk rot, fordi regnskapsføreren har gjort dårlig arbeid. Derfor: Skaff deg grunnleggende kunnskap om hva regnskapsloven sier, bruk bare en regnskapsfører som er autorisert og seriøs, og pass på å se over det regnskapsføreren har gjort, og alt som skal sendes til myndighetene. Det kan spare deg for mye trøbbel.
Brudd på regnskapsloven kan medføre bøter eller endog fengselsstraff. Det gjelder spesielt om du gir inntrykk av å ha bekreftet et regnskap eller fortolket/bekreftet reglene i denne loven, uten å være statsautorisert revisor. Overtredelser av de ulike paragrafene kan i flere tilfeller straffes med bøter eller fengsel på inntil et år. Grove eller gjentatte brudd på god revisjonsskikk straffes også med bøter eller fengsel på inntil ett år.
Summen av alt ovenstående er at alle, uansett type virksomhet og størrelse på økonomien, bør kjenne til regnskapsloven. Det er likevel slik at mange aldri kommer i kontakt med den, spesielt ikke småforetak med liten eller moderat økonomi. Selv om det finnes et slags hierarki når det gjelder regnskapsplikter, der AS har flest plikter, DA og ANS har færre og Enkeltpersonforetak er den minst kompliserte foretaksformen, må du ikke la deg lure; man kan drive en barnehage med enkeltpersonforetak og ha høy omsetning som gir regnskapsplikt, for eksempel. Eller, man kan ha et AS som bare så vidt sysselsetter en selv, uten at det fritar fra plikter; et AS har jo regnskapsplikt, og flere andre plikter, helt uavhengig av omsetningen.
Her skal vi ta for oss eksempler på hvilke plikter som gjelder for de ulike foretaksformene:
Aksjeselskap (AS)
Delt Ansvar/Ansvarlig solidarisk selskap (DA/ANS)
Enkeltpersonforetak (ENK)
Bank og pengeflyt behøver ikke være så komplisert. Driver du et enkeltpersonforetak, behøver du ikke å opprette en driftskonto i bank for foretaket ditt. Det betyr at du kan bruke din private bankkonto, men via nettbanken din bør du opprette en underkonto til din brukskonto. Dette gjøres ved et par enkle klikk, og du kan gi den nye underkontoen foretakets navn. På den måten kan du ha et eget kontonummer som bare brukes for foretaket ditt. Det er et viktig trinn i det å ha oversikt og kontroll med driften. Pengene som kommer inn på denne ekstrakontoen er da å betrakte som private midler, akkurat som for brukskontoen din. Det samme gjelder for virksomheter med delt ansvar (DA). Du behøver ikke egen bedriftskonto, og kan bruke en privat løsning som for ENK.
Skal du ha et AS, må du opprette bedriftskonto i bank. Dette må du strengt tatt gjøre før AS-et formelt kan opprettes, så det blir en av dine første oppgaver. Grunnen til dette er at et AS skal ha en aksjekapital på plass før det kan drive. Denne aksjekapitalen må du skaffe til veie, og den må være på minimum 30.000 kroner. Når disse pengene er satt inn på bedriftskontoen du har åpnet, skal banken attestere på at aksjekapitalen er på plass. Denne bekreftelsen sender banken til Foretaksregisteret, som først da kan registrere offentlig at AS-et er i drift. Det er vanlig å sende inn registermeldingen til Foretaksregisteret før aksjekapitalen er på plass hos banken. Da får virksomheten den begrensede statusen som «AS under stiftelse». Dette er for å gjøre andre prosesser i etableringen smidigere.
Ønsker du hjelp med regnskapsloven, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
