Vil du vite mer om arbeidsgiveravgiften? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva arbeidsgiveravgiften er, samt differensiert arbeidsgiveravgift, gjeldende satser, soner, hvilke lover og regler som gjelder, og mye mer. Visste du at differensiert arbeidsgiveravgift gjør det mer attraktivt å ansette folk i distriktene? Og vet du hva fribeløpsordningen er? Er du klar over hvilke sektorer som er unntatt differensiert arbeidsgiveravgift? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Ønsker du hjelp med arbeidsgiveravgiften, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
Arbeidsgiveravgift er en skatt som betales av arbeidsgivere i privat og offentlig sektor. Arbeidsgiveravgiften skal bidra til å finansiere folketrygdens utgifter. Det inkluderer blant annet sykepenger, pensjon og arbeidsledighetstrygd. Staten har hjemmel til å kreve inn arbeidsgiveravgift i henhold til folketrygdloven § 23-2. Folketrygdloven og tilhørende forskrifter avgjør dessuten hvilke ytelser det skal betales arbeidsgiveravgift av. Som hovedregel må det betales arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse for arbeid som ikke er utført som et ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Både honorarer, overtidsbetaling, ulempetillegg og provisjon er å regne som lønn. De fleste naturalytelser (goder som betales i annet enn penger) vil også være med å danne grunnlag for beregningen av arbeidsgiveravgiften. I tillegg skal man beregne arbeidsgiveravgift av premie til pensjonsordning. Om du er ansatt i ditt eget aksjeselskap, skal du betale arbeidsgiveravgift av din egen lønn. Man skal imidlertid ikke beregne arbeidsgiveravgift av private uttak for innehavere av enkeltpersonforetak. Hvis du har ansatte i enkeltpersonforetaket, må du imidlertid betale arbeidsgiveravgift for disse.
I Norge er arbeidsgiveravgiften regionalt differensiert. Det vil si at prosentsatsene på arbeidsgiveravgiften varierer mellom ulike geografiske områder i landet. Du skal beregne arbeidsgiveravgift basert på satsene i den kommunen der foretaket er registrert i enhetsregisteret og der virksomheten faktisk utøves. Satsene i det aktuelle område avgjør hvor mye du skal betale i arbeidsgiveravgift. Dette kan imidlertid by på forvirring ved kommunesammenslåinger, og det er ikke alltid lett å vite hvilken sone man skal betale arbeidsgiveravgift etter i slike tilfeller. I følge Skattedirektoratets melding for 2021 skal man se på arbeidsgiver registreringsadresse i den nye kommunen opp mot de tidligere kommunegrensene, slik at man betaler avgiften etter samme sats som man betalte før sammenslåingen.
For å betale arbeidsgiveravgift må du sende inn A-melding til skatteetaten månedlig. I A-meldingen skal informasjon om lønn, skatt, arbeidsforhold og arbeidsgiveravgift fremgå. Etter at A-meldingen er sendt inn, får du betalingsinformasjon via Altinn. Du skal betale arbeidsgiveravgift og skattetrekk annenhver måned. Det innebærer at du må legge sammen to av tilbakemeldingene du får via Altinn. Fristene for å betale arbeidsgiveravgift er delt opp i følgende terminer: 15. januar, 15. mars, 15. juli, 15. september og 15. november.
Siden vi opererer med differensiert arbeidsgiveravgift i Norge, er satsene ulike over hele landet. Kartet er delt opp i fem soner, og de høyeste satsene (sone 1) gjelder for mer sentrale strøk og omfatter rundt 75-80% av befolkningen. Sone 2 gjelder for enkelte distrikter i Sør-Norge, mens sone 3 omfavner mindre områder. En større del av Nord-Norge dekkes av sone 4, mens de mest perifere områdene i Nord-Troms og Finnmark er fritatt for arbeidsgiveravgiften og går dermed under sone 5. Gjeldende satser i 2021 for de ulike sonene er som følger:
På Skatteetatens hjemmesider finner du en komplett soneinndeling, og du kan enkelt søke opp din kommune og finne ut hvilken sone du tilhører.
Formålet med differensiert arbeidsgiveravgift er å bidra til sysselsetting og forhindre fraflytting fra distriktene i Norge. Med denne ordningen koster det mindre å ansette mennesker i distriktene, og det skaper forutsigbarhet for alle bedrifter som vurderer å etablere seg et sted i Norge. Med differensiert arbeidsgiveravgift blir det også mer lukrativt å ansette mennesker i stedet for å bruke maskiner eller transporttjenester, samtidig som arbeidskraften i perifere strøk blir mer attraktiv. I mange tilfeller kan avgiftslettelsen bidra til at bedrifter kan tilby høyere lønn til sine ansatte, og økte lønninger kan gjøre det desto mer attraktivt å flytte til distriktene.
I Norge har vi hatt differensiert arbeidsgiveravgift siden 1975. Ordningen er imidlertid omfattet av EØS-avtalens regelverk for statsstøtte. I utgangspunktet er statsstøtte forbudt etter EØS-avtalen for å forhindre konkurransevridning, samt å opprettholde et velfungerende indre marked i EU. Vedtak fra EU-kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) fra 2013 førte til at Norge må endre på retningslinjene for differensiert arbeidsgiveravgift slik at de i større grad tilpasses EØS-regelverket. For perioden 2022-2027 vil EU-Kommisjonen og ESA vedta nye retningslinjer for denne type regionalstøtte, men ESA har godkjent gjeldende ordning med differensiert arbeidsgiveravgift ut året 2021.
Hvilke regler og satser som vil gjelde fra 2022 er fortsatt uklart. Foreløpig er det i alle fall mulig å spare penger på å benytte seg av arbeidskraft i soner med lavere satser. I hvilken grad dette blir mulig med nye retningslinjer fra 2022, gjenstår enda å se, men norske myndigheter har jobbet aktivt opp mot EU-kommisjonen i utarbeidingen av de nye retningslinjene for å kunne videreføre ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.
Som det fremgår av tallene som gjengis over, avhenger satsene ikke bare av hvilken sone virksomheten opererer i, men også av sektoren. I utgangspunktet kan virksomheter i alle sektorer benytte seg av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, men det finnes enkelte unntak etter avgiftsvedtaket § 4.
De unntatte sektorene inkluderer:
Dersom virksomheten din utfører arbeid i disse sektorene, må arbeidsgiveravgiften beregnes etter satsen i sone 1, uavhengig av hvor arbeidet utføres og hvilken sone du egentlig tilhører. Dette gjelder selv om bare en liten del av virksomheten din faller under disse unntakene. Derfor er det viktig at du som arbeidsgiver vurderer alle aktivitetene som utføres av virksomheten din, og finner ut om noen av disse faller under unntakene.
Mange virksomheter har underenheter som opererer ulike steder i landet. Det kan bidra til forvirring og usikkerhet knyttet til hvilken sone man skal beregne arbeidsgiveravgift ut i fra. Etter avgiftsvedtaket § 1 tredje ledd, skal satsen beregnes basert på sonen der underenheten er registrert. Det vil si at hvis et foretak i Oslo har en underenhet lokalisert i sone 0 i Finnmark, så skal underenheten i Finnmark bruke satsen for sone 0. Underenheten er da fritatt arbeidsgiveravgift.
For å kompensere for sektorunntakene, har Stortinget vedtatt et tiltak om en fribeløpsordning. Dette er en støtte til alle de unntatte sektorene. Etter denne ordningen trenger ikke arbeidsgivere i den unntatte sektorene å betale økt avgift opp til et fribeløp på 500.000 kroner. Når det gjelder godstransport, er fribeløpet satt til 250.000 kroner. Merk imidlertid at dersom et foretak har flere underenheter i soner med lavere arbeidsgiveravgift med adgang til å bruke fribeløp, kan det kun beregnes ett enkelt fribeløp for hele konsernet.
Ulike regler kommer til anvendelse for utenlandske arbeidsgivere i Norge. Hvis den utenlandske virksomheten har registrert adresse i landet, benyttes de vanlige reglene om soner. Hvis virksomheten ikke har en registrert forretningsadresse i Norge, men har et fast driftssted her, vil virksomheten i utgangspunktet falle inn under sone 1 og må da betale full sats. Hvis virksomheten har en ansatt som er unntatt fra norsk folketrygd i henhold til en trygdeavtale, skal det ikke betales arbeidsgiveravgift til Norge. Etter EØS-avtalen skal det ikke betales arbeidsgiveravgift, mens etter avtale med USA og Canada, skal det betales 7% arbeidsgiveravgift.
Som følge av korona og konsekvensene pandemien har hatt for norske bedrifter, har regjeringen innført tiltak som skal bidra til at bedriftene får sjansen til å hente seg inn igjen etter at krisen er over. I den forbindelse har det til nå vært mulig å utsette innbetaling av arbeidsgiveravgift og andre avgifter. I vår foreslo regjeringen å utsette og forlenge innbetalingsperioden for utsatte skatte- og avgiftskrav, slik at de som tidligere har fått betalingsutsettelse til 30. juni 2021 nå kan betale det utestående beløpet over tolv avdrag fra 31. oktober 2021 til 30. september 2022.
Som du ser, er regelverket knyttet til arbeidsgiveravgift komplisert, og det kan stadig vekk endres. Hvis du er usikker på hvordan du skal beregne arbeidsgiveravgiften, kan du kontakte skatteetaten eller søke opp informasjon på hjemmesidene deres. Mange velger også å ansette en regnskapsfører som kan ta seg av regnskapet, herunder det å betale arbeidsgiveravgift på vegne av virksomheten. Hvis du ikke ønsker å ansette en egen regnskapsfører, kan du benytte deg av en ekstern regnskapsfører fra et regnskapsfirma. Regnskapsførere har omfattende utdanning og skal til enhver tid være oppdatert på endringer i regelverket.
Skal du ta deg av regnskapet selv, må du sørge for å vite hvilke regler som gjelder til enhver tid, slik at du betaler den summen du skal i arbeidsgiveravgift for dine ansatte. Husk at arbeidsgiveravgiften skal føres inn i regnskapet sammen med lønn, slik at det skyldige beløpet fremgår av regnskapet. Du trenger ikke å samle opp pengene på en egen konto før du betaler inn, da avgiften fint kan betales fra vanlig driftskonto. Det lønner seg imidlertid å legge utgiften inn i budsjettet.
Hvis du bruker et regnskapsprogram, vil arbeidsgiveravgiften beregnes når du kjører lønn i et lønnssystem. Avgiften skal da føres i regnskapet under konto 5400, og skyldig arbeidsgiveravgift på konto 2770. Når avgiften er betalt, skal det føres minus på bankkontoen du bruker til å betale, og pluss på konto 2770. Arbeidsgiveravgift som beregnes på feriepenger skal bokføres på konto 5405 og 2785. Beløpet på konto 2785 blir værende der til feriepengene utbetales.
Som hovedregel danner bruttolønn grunnlaget for arbeidsgiveravgiften, men det er ikke alltid lett å vite hva som inngår i det som kalles bruttolønn. En tommelfingerregel er at du skal beregne arbeidsgiveravgift på alt du må trekke skatt av, pluss feriepenger. Med bruttolønn menes da lønn, bonuser, honorarer, feriepenger, provisjon, sykepenger, foreldrepenger, dagpenger hvis arbeidsledighet forskutteres av arbeidsgiver, naturalytelser og godtgjørelser (som bil, telefon, bonuspoeng på fly og lignende) og ventelønn i forbindelse med nedbemanning.
Hvis du vurderer å ansette noen, kan det være vanskelig å vurdere hva det faktisk koster. Utgiftene utgjør langt mer enn bare lønn til den ansatte. Man skal også betale arbeidsgiveravgift, samt forsikringer, utstyr og andre ting som kommer på toppen av lønnsutbetalingene. Vanligvis må man legge til 40% på årslønnen som tilbys til den nyansatte, og rundt 50% på timelønnen. For en mer omfattende beregning av kostnader i forbindelse med en ansettelse, kan du bruke Altinns egen kalkulator.
Med arbeidsgiveravgift og andre skatter som skal betales, kan det bli komplisert å føre regnskap. Ved å ansette en regnskapsfører innad i bedriften eller benytte en ekstern regnskapsfører fra et regnskapsfirma, kan du selv fokusere energien på kjerneoppgavene i virksomheten din. Hvis du ønsker å bruke en regnskapsfører fra et regnskapsfirma, bør du sjekke prisene hos flere regnskapsfirma slik at du unngår å betale mer enn nødvendig. Deretter kan du sammenligne dem med tanke på pris og kvalitet, og velge en regnskapsfører som tilbyr tjenester av høy kvalitet til en rimelig pris.
Ønsker du hjelp med arbeidsgiveravgiften, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
