Vil du vite mer om årsberetning? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva en årsberetning er, hvilke krav som må oppfylles, hva det må opplyses om i en årsberetning, hvordan den skal leveres, om du trenger profesjonell hjelp til dette, og mye mer. Visste du at små virksomheter ikke trenger å utarbeide årsberetning? Og er du klar over hva som er forskjellen på årsberetning og årsregnskap? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Ønsker du hjelp med årsberetning, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
Alle virksomheter som er regnskapspliktige og som må levere årsregnskap, skal også utarbeide en årsberetning. Denne skal ikke være en del av årsregnskapet som sådan, men er et eget dokument som kommer i tillegg. Årsberetningen skal ferdigstilles senest seks måneder etter at regnskapsåret er avsluttet, og alle styremedlemmer, samt daglig leder, skal signere. Årsberetningen regnes som offentlig informasjon, så det er viktig å være litt bevisst på hvordan den utformes.
Det er flere lovbestemte krav til hva en årsberetningen skal inneholde, men det er også åpent for å redegjøre for hendelser eller forhold som ikke dekkes i regnskapsloven. Årsberetningen er nemlig ikke bare en fortelling om økonomisk status. Det er også vanlig å ta med andre faktorer som har betydning for utviklingen av bedriften, som for eksempel kjønnsbalanse, antall ansatte, eller hendelser i samfunnet som har hatt betydning for driften.
Formålet med årsberetningen er blant annet å supplere årsregnskapet, slik at den som leser det kan få en dypere innsikt i virksomheten økonomi og fremtidsutsikter. Dette vil kunne være spesielt viktig for potensielle investorer eller andre interessegrupper. Derfor er det ikke helt uvanlig at også virksomheter som i regnskapsmessig forstand regnes som små, utarbeider en årsberetning. På den måten gir de potensielle investorer et nyttig verktøy for å få innsikt i virksomheten. Vi kommer tilbake til dette i avsnitt 3, “Lover og regler”.
Det er flere ulike begreper som kan knyttes til årsberetningen, og det er fort gjort å blande de sammen siden de er såpass like. Selv om ikke alle nødvendigvis er relevant for akkurat din virksomhet, burde du være klar over forskjellene.
Årsoppgjøret er en helhetlig og fullstendig oversikt over hele regnskapet til virksomheten. Her er det viktig å sjekke at alle kjøp og salg er registrert og ført inn i regnskapet. I tillegg skal du periodisere, avskrive, balansere regnskapet og ellers sjekke at alt er korrekt ført opp. Sist men ikke minst må eventuelle ligningspapirer, som næringsoppgave og årsmelding, utarbeides og ferdigstilles.
Årsavslutning er en del av årsoppgjøret, og hensikten er ganske enkelt å avslutte regnskapsåret. Her vil du som regel kunne følge en sjekkliste som er tilpasset din virksomhet, slik at regnskapet gjøres klar til behandling i årsoppgjøret.
Årsrapporten sier noe om virksomhetens utvikling og økonomiske status, og består av årsregnskap og årsberetning.
Årsregnskapet regnes som virksomhetens offentlige regnskap, og sendes inn til Regnskapsregisteret i Brønnøysundregistrene. Du kan lese mer i vår dedikerte guide om årsregnskap.
Årsberetning, som altså er tema for denne artikkelen, er som tidligere nevnt en slags beskrivelse av årsregnskapet.
To andre begreper som det er lurt å ha kontroll på, er regnskapsplikt og bokføringsplikt. Alle virksomheter er enten bokføringspliktig eller både bokførings- og regnskapspliktig. Virksomheter som har bokføringsplikt må føre regnskap i henhold til regnskapsloven og bokføringsloven, men det er ikke nødvendig å utarbeide årsregnskap. Regnskapspliktige virksomheter skal levere årsregnskap, og i noen tilfeller også årsberetning. Dette avgjøres først og fremst av virksomhetens størrelse.
Det er Regnskapsloven som regulerer hvem som skal levere årsberetning, og hva denne skal inneholde. Et sentralt poeng er at årsberetningen skal være kortfattet og klart formulert, med et språk som gjør at innholdet er lett tilgjengelig for ulike brukere. I tillegg er det viktig at fremstillingen er så objektiv som mulig, slik at både negative og positive sider kommer frem og behandles likt. Omfanget av årsberetningen vil avhenge av virksomhetens størrelse og kompleksitet.
På generelt grunnlag er det også viktig å understreke at hensikten med årsberetningen er å gi en mest mulig fullstendig beskrivelse av forhold som kan ha betydning for investorer og interessegrupper. Det vil si at det kan være relevant å ta med opplysninger som ikke nødvendigvis nevnes direkte i loven, dersom disse har eller kan få konsekvenser for virksomhetens drift og økonomi.
Tidligere var det slik at alle foretak som var regnskapspliktige, også skulle avgi årsberetning. Dette ble imidlertid endret i 2017, og kravet om årsberetning gjelder nå bare det som i regnskapsloven anses som store bedrifter. Skillet mellom store og små bedrifter er kanskje ikke helt der du forventer, og virksomheten din kan bli ganske stor i hverdagslig forstand, uten at det utløser krav om årsberetning og årsregnskap.
Kjennetegnet på små foretak er i følge regnskapsloven foretak som oppfyller minst to av følgende vilkår:
For små foretak er det altså frivillig å utarbeide årsberetning, ikke et krav. Det kan likevel være et nyttig verktøy også for små virksomheter, spesielt dersom de er ute etter flere investorer. Hvis det er snakk om et morselskap i et konsern, vil unntaket bare gjelde dersom konsernet sett som en enhet oppfyller minst to av vilkårene.
Her kan det også nevnes at boligselskaper, som sameier og borettslag, regnes som små foretak, og dermed ikke lenger har krav om årsberetning. Flere aktører, blant annet Norsk boligbyggelag, anbefaler imidlertid at boligselskaper fortsetter med årsberetning i en eller annen form, da den har flere nyttige funksjoner også internt i virksomheten.
For store foretak er det alltid krav om årsberetning som skal leveres sammen med årsregnskapet.
Fristen for å ferdigstille årsberetningen er 30. juni, samme dato som årsregnskapet skal leveres. Det vil være den samme datoen hvert år, da fristen alltid er seks måneder etter regnskapsårets slutt, som er 31. desember.
Senest én måned etter fristen, altså 31. juli, skal både årsregnskap, årsberetning, revisjonsberetning og eventuelt andre relevante dokumenter sendes inn til Regnskapsregisteret.
Det er flere minimumskrav til hva som skal være med i årsberetningen. Hos Regnskapsstiftelsen finner du en utfyllende beskrivelse av samtlige krav.
Her oppsummerer vi noe av det som skal være med:
Husk at selv om årsberetningen har en tett sammenheng med årsregnskapet, skal det være et selvstendig dokument som står på egne ben. Det vil si at alle lovpålagte og relevante opplysninger skal inn i årsberetningen, selv om du allerede har tatt dem med i årsregnskapet. På samme måte kan du ikke unngå lovpålagte opplysninger i årsregnskapet, og begrunne dette med at du har med de samme opplysningene i årsberetningen.
Selv om det ikke er noe i veien for å utarbeide årsberetningen selv, er det heller sjeldent at eier eller daglig leder selv setter seg ned og forfatter hele dette dokumentet. Styret eller leder er riktignok involvert i deler av prosessen, men årsberetningen krever en del informasjon og kunnskap som ofte må hentes fra andre steder i virksomheten.
Det er heller ikke nødvendigvis slik at bedriftens regnskapsfører eller regnskapsavdeling har ansvar for dette, selv om årsberetningen i stor grad dreier seg om økonomiske spørsmål. Årsberetningen skal jo, som vi har redegjort for tidligere, inneholde flere ting og viktige momenter som ikke nødvendigvis har noen direkte sammenheng med årsregnskapet. For å utarbeide årsberetningen kreves det dermed innsikt i alle bedriftens avdelinger, slik at det dannes et helhetsbilde som stemmer best mulig overens med virkeligheten.
Siden det kreves svært god innsikt i virksomheten for å kunne skrive årsberetningen, er det som regel ikke aktuelt å leie inn ekstern hjelp utelukkende til dette formålet. Du kan selvsagt få god hjelp av en intern eller ekstern regnskapsfører, men årsberetningen krever som nevnt en høy grad av samarbeid med andre avdelinger i virksomheten. Det kan også lønne seg å sjekke med en regnskapsfører eller revisor når årsberetningen er ferdigstilt, slik at du er sikker på at innholdet møter gjeldende lover og regler.
I tillegg finner du tilbydere som selger sjekklister du kan følge; maler for ulike foretaksformer, slik at du kan være mer sikker på at formkravene blir fulgt, samt guider som går nærmere inn på innholdet i årsberetningen. Enkelte slike maler ligger også gratis tilgjengelig. Bare husk å dobbeltsjekk om guiden eller malen du følger er oppdatert i henhold til lovverket, og at den er tilpasset din selskapsform.
Det er altså flere formelle krav du må forholde deg til når du utarbeider årsberetning. Dette er både generelle krav som gjelder for alle, samt egne regler som avhenger litt av selskapsform og virksomhetens størrelse. Tidligere har vi vært litt inne på kravene til innholdet i rapporten, men det er også bestemte formkrav som du må være oppmerksom på. Enkelte av disse har vi allerede nevnt, men her oppsummeres alle samlet.
Formkrav som regulert i regnskapsloven:
Det kan virke både skummelt og uoverkommelig å skrive årsberetning, spesielt om det er første gangen din. Heldigvis finnes det flere nyttige hjelpemidler du kan bruke, slik at årsberetningen blir ferdig og godkjent innen fristen.
Ønsker du hjelp med årsberetning, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
