Vil du vite mer om næringsoppgaven? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva næringsoppgaven er, hvorfor den er viktig for både privatøkonomi og skatt, og hvordan den skal leveres. Er du flink til å drifte firmaet ditt, men usikker på regnskapsbiten? Visste du at det finnes mer enn én type næringsoppgave, og hva er egentlig bokføringsplikten? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Ønsker du hjelp med næringsoppgaven, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
Næringsoppgaven er et skjema som gjelder for deg som er næringsdrivende og som må leveres hvert år; oppgaven sendes inn sammen med skattemeldingen eller selskapsoppgaven for å gi en oversikt over hvordan økonomien har vært i året som har gått. Den skal vise resultat- og balanseregnskapet, det vil si virksomhetens overskudd eller underskudd, og er en del av foretakets skattemelding (det som tidligere ble kalt selvangivelsen). Den fylles ut elektronisk som et eget skjema du så legger ved din personlige skattemelding, som du sender inn via Altinn. Opplysningene i næringsoppgaven og skattemeldingen er koblet sammen, slik at det gjøres automatiske beregninger og korrigeringer underveis når du fyller dem ut. Opplysningene i skattemeldingen og næringsoppgaven påvirker blant annet hvor mye du skal betale i skatt. Vi skriver mer om ulike varianter av næringsoppgaver samt om temaet næringsrapport i avsnittet om Sentrale begreper.
Enkeltpersoner, samvirkeforetak og DA/ANS som er bokføringspliktige etter bokføringsloven, skal levere Næringsoppgave 1. Enkeltpersonforetak med årlig bruttoinntekt på 50.000 kroner eller mindre, trenger imidlertid ikke levere næringsoppgave (og er heller ikke mva-pliktige). Organisasjoner som fører årsregnskap i henhold til regnskapsloven og er ansett som regnskapspliktige, skal sende inn Næringsoppgave 2 sammen med skattemeldingen eller selskapsoppgaven. Dette gjelder blant annet aksjeselskap og enkeltpersonforetak som har eiendeler til en samlet verdi på over 20 millioner kroner eller mer enn 20 årsverk totalt.
Et eksempel er som kjent den beste metoden for å se noe i sammenheng, så her får du et:
Vi tenker oss at du driver en lokal budbiltjeneste, og det gjør du gjennom et enkeltpersonforetak. Kanskje er dette bare en ekstrainntekt i tillegg til en fast jobb. Når våren kommer skal du rapportere inn hvordan budbilvirksomheten gikk i foregående år. Tallene viser at du har omsatt for mer enn 50.000 kroner, og det gjør at du skal levere det som heter Næringsoppgave 1. Siden du ikke driver et AS eller har svært høy omsetning, trenger du ikke levere Næringsoppgave 2. Merk at vi her snakker utelukkende om næringsvirksomheten din. Annen personinntekt, for eksempel ordinær lønn fra en arbeidsgiver, har ingenting med dette å gjøre.
Budbilvirksomheten din tjente kanskje totalt 74.500 kroner i året som gikk. Fordi du har et enkeltpersonforetak, er dette også å anse som dine «private» penger. Men det betyr ikke at du skal skatte av hele dette beløpet. Du regner nemlig også ut at du har hatt en del utgifter i forbindelse med driften, for eksempel reparasjon av bilen som brukes, drivstoff, telefon, markedsføring og blekk til printeren. Summen av utgiftene skal også føres i næringsoppgaven. Under utfyllingen av næringsoppgaven trekkes dette automatisk fra de 74.500 kronene du har oppgitt som inntekt, og det som da er igjen, blir virksomhetens økonomiske resultat. Det er normalt dette beløpet du skal skatte av. Hvis du ikke leverer næringsoppgave når du er forpliktet til det, kan Skatteetaten velge å skjønnsligne deg. Det betyr at de gjør en slags antagelse av hva du har tjent gjennom foretaket, og dermed hvor mye skatt du skal betale. Skatteetaten gjør denne antagelsen i stor grad på grunnlag av tidligere inntekt. Dette kan medføre en stor skattesmell, så pass på at du leverer det du skal, innen fristene!
Det dukker opp mange begreper i forbindelse med næringsoppgaven, og enkelte kan fort oppleves som fremmede eller uklare. Her forklarer vi noen av de viktigste:
Næringsoppgave 1:
Dette er den grunnleggende næringsoppgaven som mindre virksomheter (som regel) skal levere. Den skal vise de grunnleggende økonomiske resultatene for året som gikk. Næringsoppgaven brukes av Skatteetaten til å fastslå hvor mye av næringsinntektene det skal betales personlig skatt av.
Men, som vi har nevnt i det første avsnittet: det er ikke sikkert at du behøver å levere næringsoppgave i det hele tatt. Hvis virksomheten din har hatt mindre enn 50.000 kroner i brutto driftsinntekt i regnskapsåret det rapporteres for, er du fritatt fra å levere næringsoppgave 1. Fritak forutsetter at du er skattemessig bosatt i Norge, og at virksomheten din ikke er regnskapspliktig. På Skatteetatens sider finner du mer informasjon om fritak fra levering av næringsoppgave.
Næringsoppgave 2
Denne næringsoppgaven skal leveres av alle virksomheter som er regnskapspliktige. Det omfatter alle AS, uansett aktivitet eller størrelse, og enkeltpersonforetak som har en brutto omsetning på mer enn 20 millioner kroner eller som produserer mer enn 20 årsverk. På samme måte som næringsoppgave 1, er næringsoppgave 2 et vedlegg til selvangivelsen.
Næringsrapport
En næringsrapport er en forenklet næringsoppgave. Den er ment for virksomheter som har det Skatteetaten kaller «enkle skatteforhold». I likhet med en næringsoppgave viser næringsrapporten om virksomheten har gått med overskudd eller underskudd, men utfyllingen er enklere enn for en næringsoppgave. På Altinn kan du sjekke om du kvalifiserer til å levere næringsrapport i stedet for næringsoppgave.
Skattemelding
Skattemeldingen, som ble kalt selvangivelse frem til 2017, er en oversikt over hva du som innbygger har hatt i inntekter, utgifter, formue og gjeld i løpet av et år. Når du fyller ut næringsoppgaven elektronisk på Altinn, er den koblet til skattemeldingen din, slik at noen poster i den automatisk fylles ut med riktige tall etter hvert som du skriver inn summene i selve næringsoppgaven. Skattemeldingen er grunnlaget for fastsettelse av hvor mye skatt du skal betale totalt sett, og den brukes for å beregne hvorvidt du skal betale restskatt (fordi du har betalt for lite) eller få igjen på skatten (fordi du har betalt for mye), dette basert på hvor mye skatt du har betalt per måned eller, hvis du har et ENK, hvor mye du har betalt i...
Forskuddsskatt
Når du er selvstendig næringsdrivende, har du ingen arbeidsgiver som ordner lønn og riktig skattetrekk for deg. Du må gjøre alt, og står selv ansvarlig hvis beregningene dine ikke er gjort på riktig grunnlag. Og beregningene gjøres altså med utgangspunkt i næringsoppgaven du leverer. En måte å sikre innbetalinger av skattepenger på, er ved forskuddsbetaling. Basert på det du tidligere har innrapportert av næringsinntekt, kan Skatteetaten fastsette et visst beløp du skal innbetale gjennom året. Forskuddsskatt forfaller kvartalsvis, til faste datoer: 15. mars, 15. mai, 15. september og 15. november. Du kan be om å få slippe å betale forskuddsskatt hvis du ser at inntektene dine blir vesentlig lavere enn beregnet. Skatteetaten hjelper deg med dette, så ikke vær redd for å ta kontakt med dem.
Alt som har å gjøre med økonomi og innrapportering til myndighetene, er naturlig nok strengt regulert av lover og regler. La oss ta en gjennomgang:
Tvangsmulkt
Første bud er selvsagt at du må levere næringsoppgaven når du skal. Leverer du ikke næringsoppgaven eller andre pliktige skjema innen fristene som er satt, kan Skatteetaten ilegge deg en bot (en såkalt mulkt). Fristen for å levere næringsoppgave er den 31. mai hvert år. Ved manglende innlevering vil du få en purring etter en viss tid, og hvis du fortsatt ikke leverer, kommer det et varsel om tvangsmulkt. Hvis du heller ikke reagerer på denne, risikerer du å ilegges tvangsmulkt på opptil 1.200199,- kroner pr. dag.
Bokføringsplikt
Alle virksomheter som leverer næringsoppgave og/eller mva-melding, har bokføringsplikt. Det vil si at du som næringsdrivende må kunne vise til en sannferdig og ordnet oppstilling av den grunnleggende økonomien i virksomheten: altså, at du har et sporbart regnskap. Det kan for eksempel gjøres ved bruk av et Excel-ark der du skriver inn inntekter og utgifter på en oversiktlig måte, eller via regnskapsprogrammet du bruker, men det kan også gjøres med penn og papir. Du skal ikke sende inn bokføringen din til noen, men det må kunne vises frem på forespørsel, ved såkalt bokettersyn. Du har plikt til å oppbevare bokføringen i fem år. God bokføring er også viktig (og nyttig) for deg selv når du skal fylle ut næringsoppgaven én gang i året.
Regnskapsplikt
Alle AS, og alle enkeltpersonforetak med eiendeler med verdi over 20 millioner kroner, eller antall ansatte som i gjennomsnitt er over 20 årsverk, er blant virksomhetene som har regnskapsplikt. Du kan se den fullstendige oversikten over regnskapspliktige virksomheter hos Brønnøysundregistrene.
Regnskapsplikten innebærer blant annet at virksomheten må følge Regnskapsloven, og at det må leveres et årsregnskap. Mindre virksomheter, for eksempel enkeltpersonforetak som driver i liten skala, har ikke regnskapsplikt.
Selvstendig næringsdrivende
Med eget foretak står du ofte utenfor de vanlige rettighetene som følger med en regulær ansettelse. Unntaket er selvfølgelig hvis du er ansatt i eget foretak; noe som er vanlig hvis man driver et AS, men sjelden ellers. Som selvstendig næringsdrivende må du blant annet selv sørge for å betale skatt. Og næringsoppgaven du leverer, legger grunnlaget for beregningen av din personlige skatt på alt du tjener gjennom næringsvirksomheten.
Alle offentlige skjema som inngår i næringsoppgaven, skal leveres ved at du logger inn på Altinn eller Skatteetaten, ved hjelp av fødselsnummer og BankID. Begge portalene snakker sammen og styrer deg til riktig side for utfylling av skjema, for eksempel næringsoppgaven.
Som vi skrev i innledningen til denne saken, er næringsoppgaven og din private skattemelding (selvangivelsen) knyttet sammen. Det gjøres automatiske beregninger underveis, slik at noen tall du oppgir i næringsoppgaven overføres direkte til skattemeldingen. På den måten slipper du selv å beregne for eksempel hvor mye som er igjen av næringsinntekter når virksomhetens utgifter – som du også oppgir i næringsoppgaven – er trukket fra.
Men Skatteetaten er ikke helt ferdige med deg likevel, for når du har fylt ut næringsoppgaven og deretter sjekket at tallene som er generert i skattemeldingen, er riktige, må du levere det som heter Personinntektsskjema. Dette er et enkelt skjema hvor du i bunn og grunn bare skal bekrefte at resultatet du nettopp kom frem til i næringsoppgaven og skattemeldingen, skal registreres som personinntekt.
Hvis du aldri har vært igjennom denne prosessen, kan alt dette høres komplisert ut, men frykt ikke; det meste er intuitivt, og det er flust av veiledninger og hjelpemidler underveis i skjemaene. Men husk: leveringsfristene er «hellige». Spar deg selv for en masse stress og potensielt unødvendige utgifter ved å følge dem til punkt og prikke.
Hvis du først har kommet så langt at du driver egen virksomhet, vil næringsoppgaven mest sannsynlig være helt overkommelig for deg. Det betyr selvfølgelig ikke at du må håndtere den selv. Noen velger å få hjelp av en autorisert regnskapsfører, som kan løse enkeltoppdrag – som næringsoppgaven – på timebasis. Du behøver med andre ord ikke ha en fast regnskapsfører gjennom hele året.
Det finnes andre løsninger også; nettbaserte tjenester, for eksempel Fiken eller Conta, kan ha regnskapssystemer som faktisk hjelper deg med hele prosessen – til og med skjemafrister i Altinn, bilag, skattemelding, med mer. Her tipser vi om vår dedikerte artikkel om temaet regnskapsprogrammer som vil være et godt sted å begynne, eventuelt kan du foreta et enkelt nettsøk etter populære regnskapsprogrammer og navigere deg gjennom tilbudene. Som næringsdrivende har man gjerne mer å gjøre enn man har tid til overs. Hvis du har anledning til å betale for hjelpen, er det alltid noen som kan gjøre hele eller deler av jobben for deg, så du primært kan fokusere på virksomheten din!
Et godt råd når det gjelder alt som har å gjøre med regnskap, skjemaplikter og skatt, er å bruke de ressursene som allerede finnes. På Skatteetatens hjemmesider finner du for eksempel både chat og hjelpetelefon, og de har også mange gode rettledninger som guider deg gjennom hele næringsoppgaven. Hvis det er noe du lurer på, er ingen spørsmål for dumme. Tvert imot: en rask henvendelse kan spare deg for veldig mye trøbbel senere, og er definitivt en bedre løsning enn å gjette. Det er også mulig å søke om utsettelse hvis du for eksempel blir syk eller det skjer noe annet som gjør at du er ute av stand til å levere det du skal i tide, men husk å søke før leveringsfristen 31. mai.
Det er også lov å øve seg. Søk etter næringsoppgave på nett, og finn et blankt skjema i form av et bilde. Gjør deg kjent med strukturen og begrepene som brukes, og sett det i sammenheng med hvordan økonomien i din egen bedrift vil se ut. Da vil du føle deg mye mer komfortabel med å logge deg inn og begynne på det virkelige skjemaet når den tid kommer.Når du kjenner litt til det fra før og vet hva du går til, vil du også kunne oppnå mer nøyaktige resultater.
Skaff deg gjerne et godt forhold til en regnskapsfører som tilbyr timebaserte tjenester. Sjekk priser, tilbud og betingelser på forhånd, og vær åpen om at du er nybegynner. Ved å betale litt for hjelp den første og andre gangen, vil du også se hvordan tingene skal gjøres og lære nok til å bli trygg på å gjøre alt selv i fremtiden.
Ønsker du hjelp med næringsoppgaven, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
