Vil du vite mer om likviditetsbudsjett? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva et likviditetsbudsjett er, hvordan du setter det opp, hvordan du kan få profesjonell hjelp knyttet til likviditetsbudsjett, og mye mer. Et likviditetsbudsjett viser hvor mye penger bedriften din har til rådighet til enhver tid og er et nyttig redskap for god økonomistyring. Vet du hvordan du kan bedre likviditeten til bedriften din? Er du klar over forskjellen på et likviditetsbudsjett og et resultatbudsjett? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Ønsker du hjelp med likviditetsbudsjett, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
Et likviditetsbudsjett er en systematisk fremstilling av alle bedriftens innbetalinger og utbetalinger i en viss periode. Budsjettet gir deg innsikt i bedriftens fremtidige økonomiske situasjon og danner et godt grunnlag for god økonomistyring. Et likviditetsbudsjett viser hvor mye penger en bedrift har til enhver tid og om den har nok penger til å betale løpende utgifter. Det oppnås ved å sette opp forventede innbetalinger og utbetalinger for hver måned.
Enhver bedrift trenger nok penger for å fungere som den skal. Du må kunne betale vanlige utgifter som strømregninger, lønn, produkter og tjenester bedriften trenger. Av og til må du også kunne betale uforutsette utgifter. Derfor er det viktig at bedriften til enhver tid har nok penger tilgjengelig for å kunne betale for seg i tide. Når vi setter opp et likviditetsbudsjett, forholder vi oss til innbetalinger og utbetalinger i stedet for inntekter og kostnader. Innbetalinger og utbetalinger viser til penger som faktisk går inn eller ut av bedriftens konto på et gitt tidspunkt. Man kan for eksempel fakturere en kunde i januar, men først få innbetalingen i februar. Dette tas høyde for i et likviditetsbudsjett for å vite hvor mye penger man faktisk har til rådighet i februar, eller et hvilket som helst annet fremtidig tidspunkt.
Likviditetsbudsjettet settes opp for en viss fremtidig periode, eksempelvis for et år. Ved å sette opp et likviditetsbudsjett blir det enklere å planlegge for fremtiden og eventuelt sette inn tiltak i tide. Ved å jevnlig gå over budsjettet og foreta nødvendige justeringer får du bedre kontroll på bedriftens økonomi og du gjør bedriften i stand til å ta grep dersom du ser at du kommer til å mangle tilstrekkelig penger på et tidspunkt og du er i ferd med å miste kontroll over situasjonen. Hvis bedriften din planlegger å gjøre en investering eller kjøpe inn varer, er likviditetsbudsjettet svært nyttig fordi det viser hvor mye penger du kommer til å ha til enhver tid. Du kan da legge investeringen eller innkjøpet til et tidspunkt hvor du vet du har nok tilgjengelige midler. Underveis er det lurt å sammenligne de faktiske innbetalingene og utbetalingene med forventningene du la i likviditetsbudsjettet. På den måten kan du se om du hadde budsjettert riktig og du kan ta lærdom av eventuelle feil for å sette opp et mer realistisk og presist likviditetsbudsjett i fremtiden.
Et likviditetsbudsjett er ikke bare nyttig for bedrifter. Det er også et effektivt redskap for privatpersoner og familier som ønsker å få bedre kontroll på privatøkonomien.
Ord og uttrykk relatert til økonomi, budsjettering og likviditetsbudsjett spesifikt kan oppleves forvirrende for den som har begrenset erfaring på disse områdene. Vi skal derfor se nærmere på noen sentrale begreper som man ofte ser i sammenheng med likviditetsbudsjett:
Likviditet: Likviditet kommer fra det latinske ordet liquiditas. Ordet er avledet av liquidus som betyr flytende. I denne sammenheng viser begrepet likviditet til pengeflyt, penger som til enhver tid går ut og inn av konto. Hvis du har god likviditet, innebærer det at du hele tiden har tilstrekkelige midler til å betale regninger og kjøpe inn varer og tjenester bedriften din trenger. Med andre ord er bedriften i stand til å innfri betalingsforpliktelsene sine.
Innbetaling og inntekt: Det er enkelt å forveksle inntekter og innbetalinger, men når vi bruker begrepene i forbindelse med budsjetter, har de to begrepene ulike definisjoner. Inntekt er penger bedriften tjener på å selge varer eller tjenester, men inntekten regnes fra dagen du sender ut fakturaen. Innbetalinger på den annen side viser til penger som faktisk blir satt inn på bedriftens konto. Tidspunktet for innbetalingen er når kunden faktisk betaler regningen.
Utbetaling og kostnad: Utbetaling og kostnad kan forveksles på samme måte som inntekter og innbetalinger. I det du bestiller en vare eller en tjeneste fra en kunde, har du en kostnad, men utbetalinger skjer først den dagen du faktisk betaler for varen eller tjenesten. Når vi setter opp et likviditetsbudsjett, er det innbetalinger og utbetalinger som er relevante, da det er disse som avgjør hvor mye penger du faktisk har på konto på et gitt tidspunkt.
Kontantstrømoppstilling: En kontantstrømoppstilling ligner på mange måter et likviditetsbudsjett og det er ikke uvanlig at folk forveksler disse begrepene. Mens et likviditetsbudsjett viser innbetalinger og utbetalinger i fremtiden, vil en kontantstrømoppstilling vise innbetalinger og utbetalinger i fortiden. Altså innbetalinger og utbetalinger som allerede har funnet sted. En kontantstrømoppstilling er nyttig for å kunne finne årsaken til eventuelle endringer i bedriftens likviditet.
Resultatbudsjett: Et resultatbudsjett brukes for å finne ut om bedriften går med overskudd eller underskudd. Det er nyttig for å vite om bedriften faktisk tjener penger, hvor mye den eventuelt tjener og for å kunne beregne skatt. I et resultatbudsjett setter man opp bedriftens inntekter og kostnader, til forskjell fra et likviditetsbudsjett der man bruker innbetalinger og utbetalinger. Resultatbudsjettet danner som regel grunnlaget for likviditetsbudsjettet.
Loven sier lite om krav til likviditetsbudsjett. Det er først og fremst et styringsverktøy som skal hjelpe bedriften med å opprettholde en sunn økonomi. For aksjeselskap sier imidlertid aksjeloven noe om selskapets forvaltningsansvar. Styret i et aksjeselskap plikter å se til at driften av selskapet fungerer som det skal og iverksette tiltak ved behov. I tillegg skal styret se til at selskapets ledelse har gode rammebetingelser og økonomiske midler som kreves for å drifte selskapet på en forsvarlig måte.
I det ligger det også en plikt til å fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet jf aksjeloven § 6-12 andre ledd. Planen skal danne grunnlaget for budsjettet og må inneholde informasjon om selskapets formål. Budsjettet skal fastsettes av styret i aksjeselskapet, men det er vanlig at det utarbeides av administrasjonen. Siden det er styret som til slutt fastsetter budsjettet, må det på selvstendigvis ta stilling til det. Styret plikter dessuten å opprette et rapporteringssystem hvis formål er å se til og vurdere om aksjeselskapet holder seg til planen og budsjettet.
Aksjeloven spesifiserer ikke hva slags budsjetter det er snakk om, men sier bare at styret i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet. Et resultatbudsjett er imidlertid sjeldent veldig nyttig alene. Resultatbudsjettet kan vise om du kommer til å gå med overskudd eller underskudd i løpet av året, men hvis alle inntektene kommer mot slutten av året, kan veien til konkurs være kort. Derfor er det viktig å vite hvor mye penger bedriften har til rådighet til enhver tid. Hvis du driver et enkeltpersonforetak, er du ikke pliktig til å følge reglene i aksjeloven, men det er likevel lurt å sette opp et likviditetsbudsjett for å få en mer direkte oversikt over foretakets økonomi på ulike tidspunkter.
Når du skal sette opp et likviditetsbudsjett, kan du begynne med innbetalinger. Det er ikke alltid lett å estimere hvor mye innbetalinger du kommer til å ha hver måned, men en god metode er ofte å ta utgangspunkt i tallene fra samme periode året før. Siden budsjettet skal gi et realistisk bilde av hvor mye penger du vil ha til rådighet, er det lurt å heller skrive inn litt lavere tall dersom du er usikker. Husk at du skal sette forventede innbetalinger på måneden du forventer at pengene faktisk betales inn. Som regel er dette forfallsdato, men hvis du har kunder som betaler for sent, kan det fort gå utover bedriftens likviditet og budsjettet kan da vise feil tall. Du skal også føre inn innbetalt merverdiavgift som innbetalinger selv om dette ikke er bedriftens penger.
Deretter begynner du å kartlegge forventede utbetalinger. Utbetalingene er gjerne forskjellige fra bedrift til bedrift, men de fleste betaler lønn, arbeidsgiveravgift, strøm, leie av kontorer, varer eller tjenester og lignende. Det er dessuten lurt å sette av en sum til uforutsette kostnader. Utbetalingene fører du på måneden regningene dine forfaller eller når du forventer at pengene går ut av bedriftens bankkonto. Også her skal utgående merverdiavgift føres opp. Som regel betales merverdiavgiften seks ganger i året på konkrete tidspunkter. Hvis du vil vite mer, kan du lese vår komplette guide om merverdiavgiften.
Nedenfor har vi satt opp et eksempel på et enkelt likviditetsbudsjett for tre måneder:
Underveis i løpet av året er det viktig at du jevnlig går gjennom likviditetsbudsjettet og sammenligner forventede beløp med de faktiske beløpene som gikk ut og inn av konto for den aktuelle måneden. På den måten kan du oppdatere budsjettet og tilpasse det til faktisk resultater slik at budsjettet fremover blir mer presist. Det er mange faktorer som kan føre til endringer i budsjettet. Hvis du begynner å selge nye varer eller kjøpe varer fra andre leverandører, kan både innbetalinger og utbetalinger bli noe annet enn det du forventet ved begynnelsen av året.
Mange bedrifter velger å benytte seg av tjenestene til en regnskapsfører når de skal sette opp et likviditetsbudsjett. Noen ansetter en egen regnskapsfører i bedriften, mens andre benytter seg av tjenester fra et eksternt regnskapsfirma. Hvis du ansetter en regnskapsfører i bedriften, kan vedkommende ta seg av regnskapsføring og samtidig hjelpe til med å sette opp budsjetter. Dersom du heller velger å bruke et eksternt regnskapsfirma, kan det være lurt å fordele oppgaver dere imellom på en hensiktsmessig måte.
Som næringsdrivende fører du sannsynligvis regnskap i et regnskapsprogram. Tallene som kan hentes ut av regnskapsprogrammet er nyttige når du skal sette opp et likviditetsbudsjett fordi budsjettet ofte baseres på fjorårets tall. Derfor kan et godt regnskapsprogram også være til hjelp når du skal sette opp likviditetsbudsjettet. Det finnes mange regnskapsprogram å velge mellom og det er en viss variasjon mellom dem når det kommer til funksjonalitet, brukervennlighet og pris. Derfor anbefales det at du prøver ut noen regnskapsprogram ved å benytte deg av gratis prøveperioder slik at du finner det rette regnskapsprogrammet for deg.
Hvis du er usikker på oppsettet av et likviditetsbudsjett, kan du bruke en mal. Altinn har denne malen for likviditetsbudsjett. Du kan også sette opp ditt eget budsjett i Excel hvis du ønsker å tilpasse det på en måte som passer bedre til de innbetalingene og utbetalingene bedriften din har.
For at likviditetsbudsjettet skal bli så korrekt som mulig, er det viktig at du baserer budsjettet på oppdaterte tall. Dette sikrer du ved å jevnlig gå gjennom og tilpasse budsjettet etter realiteten etterhvert som tiden går. Budsjettet ditt blir dessuten mer presist dersom du baserer forventningene dine på faktiske innbetalinger og utbetalinger. Et godt regnskapsprogram som gir deg enkel tilgang på fjorårets tall er et godt utgangspunkt.
For å bedre likviditeten til bedriften din, er det viktig at du sender fakturaene med en gang du har levert en vare eller tjeneste. Du har mulighet til å vente 30 dager før du sender faktura, men du sikrer raskere innbetaling ved å få ut fakturaen straks varen eller tjenesten er levert. Du bør også sørge for å sende faktura som EHF-faktura. På den måten går fakturaen direkte inn i kundens regnskapssystem og den kan betales raskere enn hvis du sender faktura ved post. Du får vite mer i denne artikkelen om EHF-faktura.
Dersom du har kunder som betaler for sent, er det viktig at du følger opp med en gang slik at manglende betaling ikke går utover likviditeten i bedriften din. Du kan sende purring så fort fakturaen forfaller, og 14 dager etter kan du kreve purregebyr eller sende inkassovarsel.
Ønsker du hjelp med likviditetsbudsjett, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
