Fordeler og ulemper

Hvis man ønsker å starte næringsvirksomhet i Norge, er det som regel to alternativer som er aktuelt: Det ene er aksjeselskap, og det andre er enkeltpersonforetak. Hvilken virksomhetsform man bør velge, kommer blant annet an på hvilke forutsetninger man selv stiller med når man skal starte egen virksomhet, og da spesielt hvor mye egenkapital man har. Det er likevel mulig å liste opp noen fordeler og ulemper med aksjeselskap på generelt grunnlag. Mange av disse betingelsene og aspektene står i kontrast til hvordan ting fungerer dersom man driver et enkeltpersonforetak, noe vi også kommer tilbake til i seksjonen om Lover og regler.

Fordeler med aksjeselskap:

• Det innebærer liten økonomisk risiko for eiere. Som stifter av aksjeselskap er man kun ansvarlig for aksjekapitalen som betales inn ved oppstart av selskapet. Dette innebærer at eiere ikke trenger å ta ansvar for gjeld dersom selskapet går konkurs. Det betyr imidlertid ikke at man som eier kan gjøre hva man vil med selskapets økonomi. Man kan bli stilt personlig ansvarlig dersom man har opptrådt uaktsomt eller brutt loven.
• Aksjeselskap er en fleksibel virksomhetsform. Det er enkelt å starte selskapet sammen med andre, man kan tilrettelegge for investorer, og det er mulig å selge hele eller deler av selskapet. Det er i tillegg flere skattefordeler som skal oppmuntre til vekst og ekspansjon.
• Man kan være ansatt i et sitt eget aksjeselskap. Som ansatt får man de samme sosiale rettighetene som andre arbeidstakere, som for eksempel sykepenger fra første sykedag, dagpenger ved arbeidsledighet og minstefradrag. Man har også mulighet til å permittere seg selv med dagpenger. Har selskapet ansatte må det imidlertid betales arbeidsgiveravgift. 
• Et aksjeselskap gir potensial for skatteplanlegging. Man kan «spare» penger i selskapet for å unngå løpende skattlegging, og det er mulig å reinvestere i andre selskaper eller eiendom skattefritt. Det er ingen utbytteskatt før man tar ut penger fra selskapet.

Ulemper med aksjeselskap:

• Oppstarten av aksjeselskapet er avhengig av startkapital. Det kreves minst 30.000 kroner for å starte et AS. Det er imidlertid ofte forventet at man kan stille med mer egenkapital for å sikre eventuelle lån og drift i startfasen. Det koster også ca. 6.000 kroner å registrere selskapet, men man kan bruke aksjekapitalen til å betale dette gebyret.
• Myndighetene stiller krav til stiftere av aksjeselskap. Både registrering og drift av et aksjeselskap krever en del papirarbeid. Selskapet må blant annet ha orden på årsregnskap, styre, generalforsamling og vedtekter. Dette kan ta litt tid å få i stand, eventuelt koster det penger dersom man engasjerer noen til å gjøre det for seg. Noen aksjeselskap har også revisjonsplikt, noe som innebærer at man må engasjere en revisor for egen regning. 

Lover og regler

Aksjeselskap er regulert av aksjeloven, hvor det blant annet finnes forskrifter om stiftelse av aksjeselskap. Det er naturlig nok også andre forhold relatert til aksjeselskap som reguleres av lover og regler, men det er særlig noen begrep man støter på når man skal starte et aksjeselskap, som det er greit å ha oversikt over: 

Aksjekapital

Dette er summen stiftere betaler inn når et aksjeselskap opprettes, og kan bestå av både penger og/eller eiendeler. Aksjekapitalen må ha en verdi på minimum 30.000 kroner. Det er imidlertid vanlig å stille med mer enn minimumsbeløpet. Hvis hele aksjeinnskuddet innbetales i penger, vil banken man benytter seg av, åpne en konto der man kan sette inn pengene. Denne kontoen vil være sperret til selskapet får et godkjent organisasjonsnummer. En ansatt i banken vil kunne bekrefte aksjekapitalen via Altinn. Man kan også få revisor, regnskapsfører eller advokat til å bekrefte innbetalingen. Hvis hele eller deler av aksjekapitalen består av eiendeler, må stifterne fremskaffe en beskrivelse av hver enkelt eiendel, i tillegg til en erklæring av verdien av eiendelene selskapet skal overta. Dokumentene skal undertegnes av alle stifterne og bekreftes av revisor.

Revisjonsplikt

Revisjonspliktige selskaper må engasjere en ekstern revisor til å gå igjennom årsregnskapet. Man må oppgi hvilken revisor man benytter seg av, og vedkommende må være en autorisert revisor. Aksjeselskap er i hovedsak revisjonspliktige, men det gjøres unntak for selskap som har mindre enn 6 millioner kroner i driftsinntekter, balansesum under 23 millioner kroner, og ansatte under 10 årsverk. Hvis man passerer en av disse grensene, vil selskapet bli revisjonspliktig påfølgende år.

Stiftelsesdokument og vedtekter

Avtalen man inngår når man oppretter et aksjeselskap kalles et stiftelsesdokument. Aksjeloven stiller krav til hva slags opplysninger og bestemmelser et stiftelsesdokument må inneholde. Det er opprettet et standardskjema for stiftelsesdokumenter, som kan benyttes ved opprettelse av enkle aksjeselskap. Det er påbudt å legge ved selskapets vedtekter i stiftelsesdokument. Vedtektene er selskapets regler, og må inneholde foretaksnavn, hjemsted, angivelse av virksomhet, aksjekapitalens størrelse og aksjens beløp. Det er selvfølgelig lov å legge til andre bestemmelser i vedtektene, utover det som er påbudt. 

Styre og generalforsamling

Loven krever at et aksjeselskap har et styre bestående av minst ett styremedlem. Dersom det fattes vedtak om å tilsette kun ett styremedlem, vil denne personen automatisk få rollen som styreleder. Styret representerer selskapet ved avtaleinngåelser, og kan derfor holdes erstatningsansvarlig for skade de forsettlig eller uaktsomt utsetter selskapet for. Generalforsamling er selskapets øverste besluttende myndighet, og alle aksjonærene har rett til å være til stede. Det er vanlig at hver aksje gir én stemme ved avstemming.  Generalforsamlingens rolle i selskapet er naturlig nok avhengig av selskapets størrelse.

Oppløsning

Om et aksjeselskap besluttes oppløst etter vedtak gjort av generalforsamlingen (eller, i gitte tilfeller, ved kjennelse fra tingretten eller ved dom), velges det et avviklingsstyre som forestår den såkalte likvidasjonen. Selskapet kan også slås sammen med ett eller flere andre selskaper gjennom det som kalles fusjon, eller deles med ett eller flere andre selskaper via såkalt fisjon. Konkurransetilsynet må behandle alle saker som omhandler fusjon av selskaper, og både fusjon og fisjon skal meldes til Brønnøysundregisteret.

Hvordan starte AS

Det er ikke komplisert å starte et aksjeselskap, men det innebærer en fast prosess som alle stiftere må gjennom.

Nedenfor følger en enkel oversikt over noen punkter på veien til et eget aksjeselskap:

• Få klarhet i alle praktiske detaljer. Først må man stadfeste hva selskapet skal drive med. Videre er det viktig å vite hvem som skal eie selskapet, også kalt stiftere, altså hvem som tegner aksjene i det. I tillegg må det avgjøres hvem som skal sitte i styret. En annen viktig avgjørelse er hva selskapet skal hete. Det finnes regler som regulerer hva et firma eller selskap kan hete, så det kan være lurt å gjøre seg kjent med disse før man bestemmer seg for et navn. Man må også undersøke om selskapet trenger en revisor, og i så fall hvem det skal være.
• Opprett et stiftelsesdokument. Dette dokumentet skal blant annet inneholde informasjon om stifterne, styremedlemmer, revisor, antall aksjer hver av stifterne skal tegne, og beløpet som skal betales for hver aksje. Det er mulig å fylle ut et elektronisk stiftelsesdokument hos Brønnøysundregisteret, hvor man i tillegg får veiledning til å fylle ut dokumentet i henhold til gjeldende regelverk. Alle som eier aksjer i selskapet må signere dokumentet. Dette gjøres via Altinn.
• Betal inn aksjekapital. Aksjekapitalen skal være minst 30.000 kroner, fordelt på en eller flere aksjer. Hver aksje må være på like stort beløp. Beløpet kan betales inn i form av penger og/eller eiendeler. Stifterne kan også betale inn mer enn 30.000 kroner for aksjene, noe som kalles for overkurs. Summen av innbetalt aksjekapital og overkurs utgjør aksjeinnskuddet.
• Registrer selskapet i Foretaksregisteret. Dette gjør man ved å fylle ut Samordnet registermelding. Opplysninger man har fylt inn i stiftelsesdokumentet, blir direkte overført til dette skjemaet dersom man har benyttet elektronisk stiftelsesdokument hos Brønnøysundregisteret. Fristen for å registrere selskapet er tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er signert av stifterne.
• Motta firmaattest i innboksen i Altinn. Dette betyr at registreringsmeldingen er ferdig behandlet, og opprettelsen av aksjeselskapet er godkjent.‍
• Betal gebyr for registrering. Noen dager etter at registreringen er ferdig behandlet vil man motta en faktura pålydende ca. 6.000 kroner som er gebyr for registrering. Faktura sendes i Altinn til den som er oppført som mottaker.

Profesjonell hjelp

Som nevnt over, er det en liten prosess man må gjennom for å starte sitt eget aksjeselskap. Dersom man syns dette ser vanskelig ut, kan man alltid ta kontakt med Brønnøysundregistrene for å få hjelp til registreringen i Altinn. Det er selvfølgelig også mulig å engasjere profesjonelle til å ta seg av hele prosessen. Man kan få hjelp av revisor, regnskapsfører eller advokat til å ferdigstille alle formelle krav som stilles til et aksjeselskap. Dersom selskapet ikke er av særlig størrelse eller kompleksitet, kan man forvente å betale fastpris for slik rådgivning. Har man derimot planer om å fortsette å benytte seg av regnskapsfører- eller revisortjenester, vil det være gunstig å prøve å forhandle frem en god pris for dette, hvor hjelp til oppstart av selskapet er en del av avtalen.

Hvis du synes det virker krevende å ta ansvar for oppstartsfasen av aksjeselskap, kan du se nærmere på tilbudene til følgende aktører: 

Azets har rådgivere med lang erfaring knyttet til selskapsetablering og planleggings- og etableringsfasen for nye bedrifter.

Revisorhuset har lang erfaring med å hjelpe gründere med nødvendig bekreftelse av åpningsbalansen for de som ønsker å stifte selskap, både med og uten revisor. De kan også hjelpe deg med å utarbeide nødvendige dokumenter, og få selskapet registrert i Brønnøysundregisteret.

Firmahjelp tilbyr pakkeløsninger for de som ønsker å starte AS. Som kunde trenger man bare å åpne bankkonto, sende bekreftelse på innbetalt aksjekapital og signere elektronisk i Altinn.

Det er selvsagt ikke slik at de vi nevner her, nødvendigvis passer for alles behov. Dersom du registrerer din forespørsel hos oss i Regnskapsmart, kan du få hjelp til å finne egnede aktører for deg. Vi jobber med profesjonelle regnskapsfører som er noen av de beste innen sitt fagfelt, og vi matcher leverandører mot akkurat ditt behov. Registrer din forespørsel her!

Viktig å huske på

Når man registrerer et selskap i Enhetsregisteret, kan man velge å publisere e-postadresse og telefonnummer slik at det er tilgjengelig for alle. Det kan være en fordel da fremtidige kunder og samarbeidspartnere kan ha behov for å ta kontakt med selskapet, og det kan være tillitsvekkende å se at selskapet ønsker å oppgi kontaktinformasjon.

Ulempen med å gjøre kontaktinformasjon offentlig er at man også kan bli kontaktet av useriøse aktører. Det er ikke uvanlig å bli kontaktet over telefon av personer som enten:

• Ønsker å selge varer eller tjenester. Dette kan være faktiske tilbud, men det kan også være forsøk på svindel. Det er uansett lurt å be om å få tilgang til mer informasjon, enten via en hjemmeside eller på e-post. Virker tilbudet interessant kan man finne selskapets organisasjonsnummer og søke det opp i Brønnøysundregisteret, for å forsikre seg om at tilbyder driver lovlig næringsvirksomhet.
• Ber om sensitiv informasjon. Hvis man blir bedt om å oppgi sensitiv informasjon, som for eksempel fødselsnummer eller kontonummer, bør alarmklokkene ringe. Dette er ikke noe seriøse selskap ber om å få utlevert over telefon. Dette kan være forsøk på alvorlig svindel, og man må aldri oppgi sensitive opplysninger på denne måten.
• Utgir seg for å være etablerte bedrifter. Tar noen kontakt fra Brønnøysundregistrene, offentlige etater, eller bankvesenet bør man være på vakt straks det kommer tilbud om å kjøpe noe. Veletablerte aktører har ikke behov for å kontakte potensielle kunder over telefon.

Hvis du vil vite mer om hvordan du kan beskytte deg selv og selskapet ditt mot fakturabedrageri, identitetstyveri eller annen kriminell aktivitet, kan du ta kontakt med Norsk Senter for Informasjonssikring og/eller Næringslivets Sikkerhetsråd.

Ønsker du hjelp med AS, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.