Fordeler og ulemper

Som nevnt innledningsvis er aksjeselskap en populær foretaksform i Norge, både for store og små bedrifter. Nedenfor følger en oversikt over noen fordeler og ulemper som gjelder spesifikt for aksjeselskap.

Fordeler med aksjeselskap:

• Å være (med)eier i et aksjeselskap utgjør liten økonomisk risiko, så fremt man ikke har investert mer enn man har råd til å tape ved innbetaling av aksjekapital. Som stifter og/eller eier av et aksjeselskap er man kun ansvarlig for den aksjekapitalen man har betalt inn til selskapet.

• Det er enkelt å starte selskapet sammen med andre da det ikke er noen begrensninger i hvor mange som kan eie aksjer i et aksjeselskap. Hovedregelen tilsier at alle aksjer gir lik rett i selskapet, og eierskap måles i prosent basert på hvor mange aksjer man eier. Det er imidlertid mulig å presisere unntak fra dette i vedtektene.

• Det er mulig å selge hele eller deler av selskapet. Det kan være flere grunner til at dette kan være aktuelt, for eksempel mulighet for å selge med god profitt eller ønske om å ha med flere personer på eiersiden i selskapet.

• Man kan være ansatt i et sitt eget aksjeselskap. Dette står i kontrast til hvordan ting fungerer dersom man er selvstendig næringsdrivende. Som ansatt i sitt eget aksjeselskap får man de samme sosiale rettighetene som andre arbeidstakere, som for eksempel sykepenger fra første sykedag, dagpenger ved arbeidsledighet og minstefradrag.

• Et aksjeselskap gir potensial for skatteplanlegging. Man kan «spare» penger i selskapet for å unngå løpende skattlegging, og det er mulig å reinvestere i andre selskaper eller eiendom skattefritt. Det er ingen utbytteskatt før man tar ut penger fra selskapet.

Ulemper med aksjeselskap:

• Det kreves minst 30.000 kroner i aksjekapital for å starte et AS. Det er imidlertid vanlig at det er behov for mer egenkapital enn dette for å få i gang driften av selskapet. Er man avhengig av banklån for å komme i gang, vil banken ofte kreve at man har egenkapital eller andre verdier som pant for lån. Vær også oppmerksom på at det koster ca. 6.000 kroner å registrere selskapet, men man kan bruke aksjekapitalen til å betale dette gebyret.

• Både registrering og drift av et aksjeselskap krever en del administrativt arbeid. Selskapet må blant annet ha orden på regnskap, styre, generalforsamling og vedtekter. Dette kan være tidkrevende, særlig dersom man ikke har erfaring med tilsvarende arbeid fra før. Man kan selvfølgelig engasjere noen til å gjøre dette for seg, men det vil naturlig nok være en ekstra utgift.

Hvilke kostnader må du regne med?

Man kan si at prisen for å starte et aksjeselskap er ca. 6000 kroner, da det er dette man må betale i gebyr for registreringen av selskapet. Gebyret kan betales med aksjekapitalen man har betalt inn ved opprettelse av selskapet. Og her er det summene begynner å øke: Det kreves nemlig en aksjekapital på minimum 30.000 kroner betalt inn på en egen konto før man søker om å opprette et aksjeselskap. Denne kontoen vil være sperret til selskapet får tildelt et godkjent organisasjonsnummer. Aksjekapitalen kan også bestå av eiendeler. I et slikt tilfelle må man fremskaffe beskrivelse og dokumentasjon av verdien av hver enkelt eiendel.

Hvis man syns det virker komplisert å opprette et aksjeselskap, kan man engasjere profesjonelle til å ta seg av det praktiske. Det finnes både revisorer, advokater og regnskapsførere som tilbyr slike tjenester. Dersom selskapet ikke er av særlig størrelse eller kompleksitet, kan man forvente å betale fastpris for opprettelse av AS. Har man derimot planer om å fortsette å benytte seg av regnskapsfører- eller revisortjenester, kan det lønne seg å sammenligne priser på de ulike tjenestene man er interessert i, og deretter få hjelp til oppstart til en rimelig pris.

For de fleste vil det ikke være selve opprettelsen av aksjeselskap som koster penger. Når man har fått tildelt et organisasjonsnummer, kan man starte driften, og mange opplever at utgiftene overstiger inntektene i startfasen, og at oppstarten derfor er økonomisk krevende. Det er altså her man bør legge fokuset når man regner ut kostnadene for å starte næringsvirksomhet.

Steg for steg

Når man skal starte et aksjeselskap er det noen steg alle stiftere må gjennom. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste punktene på veien til et eget aksjeselskap, i kronologisk rekkefølge:

1. Få klarhet i alle praktiske forhold. Ved oppstart av en virksomhet er det mange små, men viktige detaljer som må avgjøres. Noen ting er kanskje enkelt å svare på, som; Hva skal selskapet hete? Hvem skal være med på eiersiden? Hvem skal sitte i styret? Hva skal stå i vedtektene? Hvor mye skal aksjekapitalen være? Andre ting kan være vanskelig å vite sikkert før man starte, men det er vel så viktig å tenke igjennom.Hvor høy vil fortjenesten være? Hvem er målgruppen? Hvor skal man få tak i nødvendig utstyr til den daglige driften?

2. ‍Opprett et stiftelsesdokument. Dette dokumentet må blant annet inneholde informasjon om stifterne, styremedlemmer, revisor, antall aksjer hver av stifterne skal tegne, og beløpet som skal betales for hver aksje. Man kan fylle ut et elektronisk stiftelsesdokument hos Brønnøysundregisteret. Alle som eier aksjer i selskapet må signere dokumentet. Dette gjøres via Altinn.

3. ‍Betal inn aksjekapital. Aksjekapitalen skal være minst 30.000 kroner, fordelt på én eller flere aksjer. Hver aksje må være på like stort beløp. Beløpet kan betales inn i form av penger og/eller eiendeler. Det er selvfølgelig mulig å betale inn mer enn 30.000 kroner for aksjene, noe som kalles for overkurs. Summen av innbetalt aksjekapital og overkurs utgjør aksjeinnskuddet.

4. ‍Registrer selskapet i Foretaksregisteret. Dette gjør man ved å fylle ut Samordnet registermelding. Fristen for å registrere selskapet er tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er signert av stifterne. Dersom man har benyttet elektronisk stiftelsesdokument hos Brønnøysundregisteret vil informasjonen herfra bli direkte overført til registermeldingen.

5. ‍Motta firmaattest i innboksen i Altinn. Dette betyr at registreringsmeldingen er ferdig behandlet, og opprettelsen av aksjeselskapet er godkjent. Selskapet blir tildelt et organisasjonsnummer, og man kan dermed starte næringsvirksomhet.

6. ‍Betal gebyr for registrering. Noen dager etter at registreringen er ferdig behandlet vil man motta en faktura pålydende ca. 6.000 kroner som er gebyr for registrering. Faktura sendes i Altinn til den som er oppført som mottaker.

Lover og regler

Aksjeselskap er regulert av aksjeloven, som inneholder bestemmelser for stiftelse, drift og oppløsning av aksjeselskap. For de fleste aksjeselskap er det imidlertid regnskapet som danner grunnlaget for de fleste lovpålagte oppgavene man må ha oversikt over. Alle aksjeselskaper er regnskapspliktige, noe som innebærer at man må sende inn årsregnskap til Regnskapsregisteret, i tillegg til skattemelding og næringsoppgave til Skatteetaten. Det stilles også krav til korrekt føring av bilag, som for eksempel utgående og innkommende faktura, kasseoppgjør og bankbilag. Bilag og annet regnskapsmateriale skal som hovedregel oppbevares i 5 år. Aksjeselskap er i hovedsak også revisjonspliktige, men det gjøres unntak for selskap som har mindre enn 6 millioner kroner i driftsinntekter, balansesum under 23 millioner kroner, og ansatte under 10 årsverk. Revisjonspliktige selskaper må engasjere en autorisert og ekstern revisor til å kontrollere årsregnskapet.

Det er mulig å føre regnskapet selv, og man kan i teorien også lage sitt eget regnskapssystem. Ønsker man å gjøre dette, uten å ha grunnleggende kunnskap om regnskap, anbefales det å engasjere en regnskapsfører til å hjelpe i startfasen. Man kan også kjøpe eller abonnere på et regnskapssystem, noe som er vanlig praksis for små selskap. Dette vil underlette oppgavene, da slike system som regel vil inkludere veiledning i korrekt føring av regnskapet.

For mange selskap vil det være aktuelt å engasjere en regnskapsfører dersom selskapet har ansatte. Regelverket i forbindelse med ansettelser og utbetaling av lønn kan være omfattende, og det får også konsekvenser for både eier og ansatt dersom man gjøre feil.

I tillegg til forefallende føring av regnskap er det viktig å ha oversikt over frister for rapportering og betaling til myndighetene. En gang i året skal man sende inn årsregnskap til Regnskapsregisteret og Skattemelding for næringsdrivende til Skatteetaten. I tillegg må man undersøke om selskapet er mva-pliktig. I så fall er det viktig å levere inn mva-melding til myndighetene hver annen måned.

Konsekvensene av å ikke oppfylle sine forpliktelser overfor myndighetene er i hovedsak bøter. Uvitenhet er ingen unnskyldning for å ikke gjøre ting korrekt, så det er viktig å ta sitt ansvar på alvor. Er man helt på ville veier, for eksempel ved å unnlate å betale skatt, kan man i verste tilfelle få fengselsstraff.

Viktig å huske på

Som denne artikkelen viser, er det mange fordeler med å opprette et aksjeselskap dersom man har planer om å starte næringsvirksomhet. Det finnes imidlertid andre foretaksformer som det kan være lurt å undersøke før man bestemmer seg. Hvilken foretaksform man bør velge, kommer blant annet an på hvilket utgangspunkt man selv har når man skal starte egen virksomhet, og ikke minst hva hovedgeskjeften til foretaket skal være.

Nedenfor følger en liten oversikt over noen av de andre foretaksformene man bør undersøke før man starter sin egen bedrift:

Enkeltpersonforetak (ENK) er en virksomhetsform som eies av én fysisk person, og som drives for eiers regning og risiko. Det er gratis og relativt enkelt å opprette et enkeltpersonforetak. Enkeltpersonforetak er ikke en egen juridisk enhet, noe som i praksis innebærer at eier og foretak er den samme juridiske enheten. Man blir derfor ikke regnet som ansatt i sitt eget enkeltpersonforetak, og man kan heller ikke ta ut lønn. Man har derfor ikke de samme sosiale rettighetene som vanlige arbeidstakere har. Som eier av et enkeltpersonforetak har man derimot full råderett over bedriftens overskudd, og man kan bruke pengene til privat forbruk. Fordi man som eier står ansvarlig for alle økonomiske forhold knyttet til foretaket, er det en virksomhetsform som egner seg best når det er liten økonomisk risiko knyttet til bedriften. Det er også mulig å drive et enkeltpersonforetak samtidig som man mottar lønnsinntekt fra en annen arbeidsgiver.

Ansvarlig selskap har mange likhetstrekk med enkeltpersonforetak fordi eiere har ubegrenset personlig ansvar for virksomheten, men ansvaret deles mellom flere eiere. Dette kan derfor være et alternativ dersom man ønsker å starte en bedrift med noen man kjenner godt.

• Ansvarlig selskap med solidarisk ansvar (ANS) er en virksomhetsform der to eller flere eiere har et ubegrenset personlig ansvar for virksomheten. Dersom selskapet havner i økonomisk uføre, vil kreditorene i første omgang forholde seg til selskapet som en egen enhet. Kan ikke selskapet gjøre opp for seg, vil ansvaret falle på eierne. Kreditor kan kreve hele gjelden fra én av eierne, og så må eierne eventuelt gjøre opp seg imellom i ettertid.

• Ansvarlig selskap med delt ansvar (DA) er en virksomhetsform der eierne samlet har ubegrenset og personlig ansvar for selskapets økonomi og gjeld, men hver eier kan bare belastes opptil sin ansvarsandel, selv om kreditorene også her først skal forholde seg til selskapet som sådan. Hvor stor ansvarsandel hver eier har, skal fremgå av selskapsavtalen.

Ønsker du hjelp med å starte AS, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.