Vil du vite mer om skattemeldingen? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om utfylling av den årlige skattemeldingen, hvilke lover og regler som gjelder, hvilke skattefradrag og satser som kan være aktuelle for deg, hvordan du leverer skattemeldingen, og mye mer. Som lønnsmottaker plikter du å oppgi korrekte opplysninger om inntekt og formue. Men vet du hvordan skattemeldingen for enkeltpersonforetak fylles ut? Og er du klar over de ulike fradragene som finnes? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Ønsker du hjelp med skattemeldingen, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
Skattemeldingen er et skjema som alle innbyggere i Norge årlig mottar fra Skatteetaten, nærmere bestemt alle som har en formue eller inntekt, og som de er pliktige å se gjennom (og i mange tilfeller endre og oppdatere) og signere. Også mange nordmenn som bor i utlandet, mottar og må fylle ut skattemelding. Skattemeldingen er et nytt navn på det som tidligere het selvangivelsen; dette navnet ble endret i 2017. Skattemeldingen inneholder informasjon om personlig inntekt, gjeld, fradrag og formue fra året som gikk, og skjemaet er som regel forhåndsutfylt med informasjon som er rapportert inn fra arbeidsgivere, banker, forsikringsselskap, trygdekontor og verdipapirsentralen. Denne typen informasjon inkluderer blant annet inntekten din, beløp på bankkontoer, gevinst eller tap på innløsning/salg av aksjer og lignende. Til sammen skal all informasjon i skattemeldingen danne grunnlag for hvor mye hver enkelt innbygger skal betale i skatter og avgifter. I Norge har systemet med innlevering av skattemelding eksistert siden 1911.
Skattemeldingen skal leveres innen 30. april og signeres elektronisk via Altinn. Unntaket er næringsdrivende: de leverer også skattemeldingen elektronisk, men innen en frist satt til 31. mai. Selv om skattemeldingen er forhåndsutfylt, har du plikt til å sjekke all informasjon stemmer. Du er selv ansvarlig dersom Skatteetaten i etterkant finner ut at du har hatt inntekt som du ikke har rapportert eller om du har en formue i utlandet. Hvis du ikke sjekker skattemeldingen kan du dessuten gå glipp av fradrag som ikke er forhåndsutfylt og som vil gi lavere skatt. Hvis du ikke gjør noen endringer eller ikke sjekker skattemeldingen når den kommer, bekrefter du automatisk at opplysningene i den er korrekte og skattemeldingen anses å være levert.
Dersom du er næringsdrivende, har du frist til 31. mai med å sende inn skattemeldingen. Forsinket innlevering kan føre til tvangsmulkt, og det lønner seg derfor å begynne i god tid. For næringsdrivende må skattemeldingen leveres enten du gjør endringer eller ikke, og uavhengig av om du som næringsdrivende har hatt inntekt eller aktivitet i løpet av fjoråret.
Næringsdrivende kan velge mellom tre ulike leveringsformer:
Skattemeldingen for næringsdrivende vil være delvis forhåndsutfylt med informasjon fra Skatteetaten, banker, finansinstitusjoner og andre offentlige etater, men næringens skattemessige forhold er ikke forhåndsutfylt. Du må derfor sjekke at de forhåndsutfylte opplysningene stemmer, og i tillegg fylle inn opplysninger om næringen din.
Det er først og fremst viktig å sjekke skattemeldingen for å se til at opplysninger om din økonomiske situasjon er korrekte. Men du er også viktig å sjekke om du har fått med alle fradragene du har krav på. Selv om Skatteetaten allerede vet en del om deg, er det også mye de ikke vet. Hvis det har vært endringer i livssituasjonen din i løpet av fjoråret, er det gode sjanser for at noen fradrag i skattemeldingen gjelder for deg, og da kan du spare penger. Nedenfor ser vi nærmere på et utvalg fradrag som kan være aktuelle for deg.
Pendle til jobb: Hvis du har lang reisevei til og fra jobb, kan du ha rett på fradrag for reiseutgifter, kostutgifter og losjiutgifter. Om du har krav på disse fradragene avhenger av reiseavstanden fra hjemmet ditt til jobb, hvor mange reisedager du har i året og om du må betale for bom og ferge.
For foreldre: Du har rett på foreldrefradrag dersom du i løpet av fjoråret hadde barn under 12 år. Fradraget gjelder utgifter til barnehage, skolefritidsordning, barnevakt og kjøring til og fra disse. Du kan få foreldrefradrag på utgifter opptil 25.000 kroner for det første barnet og deretter 15.000 kroner per barn.
Skilt eller separert: Hvis du i løpet av fjoråret ble skilt eller separert, skal den som har rett til utvidet barnetrygd hos NAV gis særfradrag. Hvis barnet bor fast hos begge foreldrene og dere derfor har rett til halvt utvidet barnetrygd, skal det gis halvt særfradrag til begge foreldre. Den som har bodd mest med barnet i løpet av året gis foreldrefradrag.
Boligsparing: Hvis du sparer til bolig gjennom BSU, kan du få fradrag på sparebeløpet. Normalt skal bankene melde ifra om dette, men det er likevel viktig å sjekke at fradraget faktisk er meldt inn til Skatteetaten. I 2020 var den årlige sparegrensen 25.000 kroner, mens den i 2021 økte til 27.500 kroner. Per januar 2022 er grensen fortsatt på 27.500 kroner. Fradraget er på 20 prosent av sparebeløpet. Dette skattefradraget forutsetter at du har hatt skattepliktig inntekt.
Leie ut bolig: Hvis du har leid ut bolig i løpet av fjoråret og du har hatt utleieinntekter som overstiger 20.000 kroner, blir disse skattepliktige. Du kan da ha krav på en rekke forskjellige fradrag til utgifter som vedlikehold, eiendomsskatt, forsikring, kommunale avgifter, reiser i forbindelse med visning, lys og varme, slitasje på møbler, annonsering av bolig, festeavgift og mer.
For å finne ut hvilke fradrag du kan ha krav på, bør du bruke Skatteetatens fradragsveileder. For en fullstendig oversikt over skattesatser for 2022 og de to foregående årene, kan du sjekke denne oversikten på regjeringens nettsider.
Ulike lover og regler gjelder for utfylling og innsending av skattemelding. Fristen for innlevering for lønnstakere og pensjonister er 30. april. Hvis du ikke er næringsdrivende, trenger du kun å sjekke skattemeldingen du mottar, og må ikke endre eller legge til noe mer såfremt de forhåndsutfylte opplysningene er korrekte og skjemaet ellers er fullstendig. Husk å se over samtlige poster på skattemeldingen og jevnfør disse med egne lønnsslipper og kontoutskrifter, og følg de utførlige instruksene på Altinn for enkelt å signere og levere. Hvis du ikke leverer skattemeldingen innen 30. april, regnes den som levert med de forhåndsutfylte opplysningene som var oppgitt ved fristens utløp, og hvis disse ikke stemmer, holdes du ansvarlig, så her er ingen grunn til å la det gå fort i svingene.
Hvis du kun signerer og ikke trenger å endre noe, vil du tidligst motta skatteoppgjøret ditt i juni, altså meldingen om hvor mye skatt du eventuelt skylder eller har til gode, mens du kan få dette tidligere hvis du leverer skattemelding for næringsdrivende.
Er du selvstendig næringsdrivende, har du frist til 31. mai med å sende inn skattemelding. Denne kan kun leveres inn elektronisk. Fristen som utløper den 31. mai gjelder tilsvarende for ansvarlig selskap, kommandittselskap og vanlige selskap.
Du har mulighet til å søke om utsettelse av innlevering. Søknaden skal innvilges dersom du godtgjør at du av særlige grunner har vansker med å levere skattemelding med vedlegg innen fristens utløp. Du kan søke via Altinn. For lønnstakere og pensjonister skal det ikke gis mer enn én måneds utsettelse. Det vil si at den nye fristen ikke kan strekke seg utover 31. mai. Næringsdrivende kan søke om utsettelse ved å levere inn RF-1114. Dette skjemaet finner du på Altinn. Søknaden må fremsettes innen 31. mai.
Hvis du har plikt til å levere skattemelding (for eksempel som næringsdrivende), men ikke leverer innen fristen, kan skattemyndighetene ilegge tvangsmulkt. Denne kan også gis ved åpenbare feil i skattemeldingen. Tvangsmulkten du må betale i slike tilfeller utgjør 599,50 kroner per dag. Tvangsmulkten løper frem til skattemeldingen er sendt inn.
Hvis du ikke gir opplysningene skattemyndighetene har krav på, eller hvis du oppgir feil opplysninger, kan Skatteetaten opprette endringssak. I slike tilfeller kan de beregne skatt av en inntekt og formue satt ved skjønn. I tillegg kan du bli pålagt å betale tilleggsskatt. Tilleggsskatten kan være på 20, 40 eller 60 prosent. Du kan også bli politianmeldt og risikere straff dersom du gir uriktige opplysninger som fører til en skattemessig fordel for deg. Loven krever at du opptrer aktsomt og lojalt slik at skatteplikten blir klarlagt og oppfylt til rett tid. I det ligger det at du selv er ansvarlig for å sette deg inn i skattereglene.
I denne seksjonen skal vi ta for oss hvordan du leverer skattemelding som privatperson og/eller som selvstendig næringsdrivende. Du finner skattemeldingen på Altinn, og du vil få påminnelse om at den er mottatt og at du må sjekke den, via mailen du har registrert på Altinn - ofte mottar du også en sms. Hvis du driver aksjeselskap eller et norskregistrert utenlandsk foretak, er prosessen noe mer komplisert, og vi henviser deg til vår komplette guide om AS og vår komplette guide til NUF, henholdsvis, samt Skatteetatens guider til utfylling av skattemelding for AS og skattemelding for NUF.
Hvis du skal levere skattemelding som vanlig ansatt/lønnstaker og privatperson, er prosessen svært enkel:
1) Sjekk at alt er riktig!
2) Foreta eventuelle justeringer eller endringer av skattemeldingen
3) Signér og levér!
Hvis du driver et enkeltpersonforetak og skal sende inn skattemelding og næringsoppgave for første gang, kan prosessen fort virke mer komplisert. Noen regnskapsprogrammer tilbyr direktekobling til Altinn for automatisk utfylling av opplysningene du har ført inn i regnskapet ditt i løpet av året som gikk. Dette forenkler prosessen betydelig. Du kan likevel velge å gjøre jobben manuelt. Det er først og fremst viktig at du ferdigstiller regnskapet for fjoråret slik at du har alle tall tilgjengelig. Deretter logger du inn på Altinn og velger deg selv som aktør (ikke enkeltpersonforetaket ditt). Det skyldes at enkeltpersonforetak ikke leverer en egen skattemelding, men heller en personlig skattemelding.
Når du har kommet til innboksen din, må du velge "RF-1030 Skattemelding for formues- og inntektsskatt – personlig næringsdrivende" og deretter gå til skjemautfylling. Her må du velge hvilken type næringsoppgave du skal levere. Enkeltpersonforetak uten regnskapsplikt skal velge Næringsoppgave 1. Dette vil gjelde de fleste enkeltpersonforetak.
Når du omsider sitter med skjemaet for Næringsoppgave 1, får du opp tre ulike faner. Dette er skattemeldingen, Næringsoppgave 1, og vedlegg. Hvis Skatteetaten har mottatt opplysninger fra arbeidsgiveren, banken eller andre institusjoner, vil noen av postene allerede være forhåndsutfylt. Skattemeldingen skal fylles ut som vanlig, men postene "1.6/1.7 Personinntekt fra foretak" og "2.7 Næringsinntekter" må fylles ut fra fanen "Næringsoppgave 1". Når du har fylt ut skattemeldingen, går du over til fanen for næringsoppgaven. Her kan du klikke deg inn på de ulike postene og fylle ut relevant informasjon. Under noen poster har du kanskje ikke noen opplysninger å oppgi. Disse lar du stå tomme. Nedenfor følger en nærmere forklaring av postene:
Den siste posten er "Spesifiser årsresultat og avstem egenkapital". Dette er en sjekk av tallene du har oppgitt så langt. Her kan du se om regnskapet går opp eller om det er noen feil som må rettes opp i. Under posten "Fordel næringsinntekt og beregn personinntekt" må du fordele overskudd og underskudd på typene næring du har drevet med i løpet av fjoråret, samt fordele inntekt på ektefelle dersom han eller hun har jobbet i foretaket.
Under fanen "Vedlegg" kan du sende inn andre skjema med skattemeldingen din. Sjekk disse og finn ut om noen gjelder for deg. De vanligste er "RF-1022 Lønns og pensjonskostnader" som skal fylles du hvis du har ansatte i foretaket ditt, "RF-1084 Avskrivning" dersom du har kjøpt noe for mer enn 15.000 kroner som du skal beholde i minst 3 år, og "RF-1125 Bruk av bil" for deg som bruker bil i forbindelse med næringsvirksomheten. Når du har fylt ut alle aktuelle skjemaer under de ulike fanene, kan du levere skattemeldingen.
For mange kan det være aktuelt å skaffe seg profesjonell hjelp i forbindelse med levering av skattemelding og næringsoppgave. Du kommer langt med et godt regnskapsprogram. Mange regnskapsprogram er i dag designet for innsending av opplysninger til myndighetene, slik at arbeidet i stor grad automatiseres og klargjøres etterhvert som du bokfører i regnskapet i løpet av året. Dette gjør arbeidet med innsending av skattemelding og næringsoppgave mye enklere.
Hvis du er i tvil om hvilke opplysninger du skal gi, bør du gi utfyllende opplysninger i vedlegget til skattemeldingen eller sende et eget brev. Du kan også få nyttig veiledning på Skatteetatens hjemmesider, eller ved å kontakte dem. I særlig kompliserte tilfeller kan det være aktuelt å rådføre seg med en advokat. Du finner advokater som er spesialisert i skattelovgivning og som kan hjelpe deg med spørsmål knyttet til skattemeldingen. Driver du en bedrift eller et enkeltpersonforetak, vil arbeidet med skattemeldingen bli mye enklere hvis du bruker en regnskapsfører. En regnskapsfører har omfattende utdanning og vet hvordan skattemeldingen og næringsoppgaven skal fylles ut. I tillegg er de oppdatert på lover og regler som gjelder til enhver tid. Ved å bruke en regnskapsfører, slipper du å bruke mange timer på regnskap, og du kan rette fokuset ditt mot kjerneoppgavene i bedriften.
Når du har levert skattemeldingen din, skal den behandles av Skatteetaten, og når dette er gjort, vil du motta et skatteoppgjør. Hvor lang tid det tar og når du mottar skatteoppgjøret ditt, vil variere fra år til år. Hvis du har registrert endringer i skattemeldingen og venter på et nytt skatteoppgjør, blir du varslet når dette er klart. Skatteoppgjøret er en bekreftelse på at opplysningene du oppgir i skattemeldingen, stemte, og at du faktisk hadde betalt nok skatt hver måned (eller på forskudd) samt at alle opplysningene du har oppgitt, medfører riktighet.
De fleste lønnstakere og pensjonister mottar skatteoppgjøret i løpet av april, mai eller juni, og hvis du ikke har fått det innen slutten av juni, vil du antagelig motta det i august. Alle skal ha mottatt skatteoppgjøret innen november. Du får beskjed når skatteoppgjøret ditt er klart, og du kan sjekke det i Altinn. Forsinkelser kan skyldes at du har gjort endringer i skattemeldingen, at du leverte for sent (etter 30. april), at du ikke leverte elektronisk, men på papir, at du er næringsdrivende eller at du har søkt om utsettelse. Du kan også ha blitt tatt ut til en tilfeldig kontroll.
Hvis du oppdager feil i skatteoppgjøret, må du i de fleste tilfeller endre skattemeldingen og sende den inn på nytt, og du kan sende inn klager eller endringer via Skatteetatens sider. Hvis det viser seg at du har penger til gode, for eksempel fordi du har betalt for mye skatt, vil du få dette beløpet utbetalt kort tid etter at skatteoppgjøret er klart. Husk å sjekke hvilken konto Skatteetaten overfører pengene til; dette står oppgitt i skattemeldingen din.
Hvis det viser seg at du har betalt for lite skatt det foregående året, kan du gå på en såkalt “baksmell” og måtte betale restskatt, altså betale tilbake et beløp til Skatteetaten. Hvis dette beløpet er på 1.000 kroner eller mer, fordeles det på to fakturaer, og betalingsfristen avhenger av når du mottar skatteoppgjøret. Du er nødt til å betale restskatten selv om du har endret skattemeldingen etter fristen eller klaget på skatteoppgjøret. Betaler du ikke restskatten i tide, vil det påløpe forsinkelsesrenter. Hvis du får godkjent klagen på skatteoppgjøret, vil du få tilbake restskatten du har betalt.
For å levere inn en skattemelding med korrekte og fullstendige opplysninger, er det viktig å ta deg god tid til å sjekke at alt er korrekt. Hvis du for eksempel har hatt inntekter fra aksjer som følge av at du har fått utbytte eller solgt aksjer med gevinst eller tap, må du sørge for å fylle inn korrekte beløp. Mange tror at dette er forhåndsutfylt og stoler litt for mye på automatikken. I skattemeldingen fyller du ut post 3.1.5 til 3.1.10 for inntekter fra aksjer og post 3.3.8 til 3.3.10 for tap.
Hvis du betaler gjeldsrenter, er dette vanligvis forhåndsutfylt etter opplysninger fra långiver. Det er likevel viktig å sjekke at alt er medregnet. Du bør blant annet sjekke om kostnadene ved å ta opp lån, som for eksempel etableringsgebyr er med, om de har tatt med kostnader som følge av konvertering av lån for å oppnå lavere rente, forsinkelsesrenter av gjeldsrenter, og renter på lån fra private långivere eller arbeidsgiver.
Husk også å bruke god tid på å gå gjennom de ulike fradragene for å se om noen av dem er aktuelle for deg. På den måten unngår du å betale mer i skatt enn du egentlig trenger, og du kan også være så heldig å få mer igjen på skatten hvis det viser seg at noen fradrag ikke er blitt registrert. Ved å bruke Skatteetatens fradragsveileder kan du enkelt finne ut hvilke fradrag du har krav på.
Ønsker du hjelp med skattemeldingen, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
