Vil du vite mer om budsjett? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om budsjett, hva det egentlig er, hvordan du setter opp et budsjett, hvordan du kan få hjelp til å sette det opp, hva som er viktig å huske på og mye mer. Hvem som helst kan sette opp et budsjett, og det kan spare deg for mye penger. Men vet du hva du bør ha med i budsjettet? Er du klar over forskjellen på resultatbudsjett og likviditetsbudsjett? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Ønsker du hjelp med budsjett, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
Et budsjett er en estimering av inntekter og utgifter over en bestemt tidsperiode i fremtiden. Det kan også utformes som en oversikt over hva man vil ha å rutte med fremover basert på inntekter og utgifter i nåtiden. Et budsjett kan lages for (og av) privatpersoner, en familie, en bedrift, en statlig organisasjon og egentlig alt som bruker og tjener penger på en eller annen måte. Budsjettering er viktig for å ha kontroll over månedlige utgifter, for å forberede oss på livets uforutsigbare øyeblikk, og for å kunne foreta investeringer uten å pådra seg gjeld. Det å holde oversikt over hva du har av inntekter og utgifter trenger ikke nødvendigvis være arbeidskrevende. Du trenger heller ikke være god i matte for å kunne sette opp budsjett, og det innebærer ikke at du ikke kan kjøpe det du selv vil. Et budsjett hjelper deg bare med å vite hva pengene dine går til slik at du får bedre kontroll på økonomien din.
Budsjetter er en viktig del av det å kunne drive en bedrift på en effektiv måte og budsjettet til en bedrift utarbeides gjerne på en litt annen måte enn for privatpersoner. En bedrift må ta hensyn til trender i markedet, prisutvikling, generelle økonomiske utsikter for markedet eller i en bestemt sektor eller industri. Mange forskjellige faktorer kan påvirke potensielle inntekter og utgifter. Privatpersoner og familier kan også dra nytte av å sette opp et budsjett. Det er ikke bare viktig for dem som sliter med å få endene til å møtes. Rike mennesker vil også være tjent med å holde oversikt over inntekter og utgifter.
Et budsjett kan gi deg en bedre forståelse av ditt forhold til penger. Ved å holde oversikt over inntekter og utgifter blir det enklere å vite hvor mye du trenger å spare eller hvor mye du kan bruke. Kanskje oppdager du mønstre når du setter opp budsjettet slik at du kan foreta nødvendige justeringer. Med et budsjett blir det også enklere å spare penger til bestemte formål eller investeringer. I tillegg er budsjettet nyttig for å bli kvitt gjeld eller for å unngå at du pådrar deg gjeld, ved at du reduserer risikoen for overforbruk. Mange opplever også at budsjettet bidrar til å bli kvitt stress og økonomiske bekymringer fordi man til enhver tid vet hvor mye man har til rådighet.
Et budsjett kan variere i kompleksitet. For en liten familie er det kanskje tilstrekkelig å bare føre opp inntekter og utgifter, mens det for bedrifter finnes ulike typer budsjett med forskjellige formål. Hvis du har liten erfaring med å sette opp budsjett, vil du kanskje oppdage en del nye ord og begreper når du går i gang. Her skal vi se nærmere på noen sentrale begreper knyttet til budsjett.
Regnskap: I Norge må alle som driver næringsvirksomhet, føre regnskap. Et regnskap inneholder en systematisk oversikt over inntekter, kostnader, gjeld og eiendeler. Regnskapet kan brukes til å vurdere den økonomiske stillingen til en bedrift eller virksomhet og danner grunnlaget for beregning av skatter og avgifter. Når man skal sette opp budsjett for en bedrift, er det vanlig å ta utgangspunkt i regnskapet fra fjoråret. Om du er helt nyoppstartet og ikke har et regnskap å ta utgangspunkt i, kan du basere deg på kostnader for å produsere varene eller tjenestene dine og hvilken pris du tar for å selge dem. Om du bruker et regnskapsprogram til å sette opp budsjett, kan du ofte bruke funksjoner som gjør at budsjettet ditt tar utgangspunkt i fjorårets regnskap.
Inntekt og innbetaling: Det er enkelt å forveksle disse begrepene selv om de viser til ulike ting. Inntekt er penger du tjener når du selger en vare eller tjeneste, mens innbetaling er penger som blir satt inn i bedriften din. Inntekten regnes fra den dagen du sender ut en faktura, mens innbetalingen er når kunden faktisk betaler den.
Kostnad og utbetaling: På samme måte kan kostnad og utbetaling enkelt forveksles. Du har en kostnad i det du bestiller en vare eller tjeneste for bedriften din. Det kan også være snakk om faste utgifter som lønn og pensjon. Utbetalingen skjer først skjer når penger flyttes fra bedriftens konto til mottaker.
Resultatbudsjett: For bedrifter er resultatbudsjett og likviditetsbudsjett de to vanligste formene for budsjetter. I et resultatbudsjett fører man opp bedriftens utgifter og inntekter for å finne ut om bedriften går med overskudd eller underskudd. Resultatbudsjettet forteller deg om du tjener penger på virksomheten din og kan i tillegg gi deg et bilde av hvor mye du må betale i skatt. Normalt settes budsjettet opp for et helt år, men det er også mulig å sette opp resultatbudsjettet for kortere perioder.
Likviditetsbudsjett: Vanligvis begynner man med et resultatbudsjett, mens et likviditetsbudsjett gjerne settes opp på et senere tidspunkt. Begrepet likviditet viser til bedriftens betalingsevne. Altså hvor mye penger den faktisk har til enhver tid. I et likviditetsbudsjett får du oversikt over når innbetalinger og utbetalinger faktisk skjer, og på den måten kan du se hvor mye du har til rådighet til enhver tid. Dette kan for eksempel være nyttig dersom du planlegger å gjøre en investering i bedriften om fire måneder til. Likviditetsbudsjettet viser hvor mye penger du faktisk har å bruke på dette tidspunktet, basert på forventede innbetalinger og utbetalinger.
SIFOs referansebudsjett: Forbruksforskningsinstituttet SIFO har utviklet et referansebudsjett som viser vanlige forbruksutgifter i Norge. Med referansebudsjettet følger en kalkulator som enklere lar deg beregne hvor mye det koster å leve med et rimelig forbruksnivå. Dette er tilpasset privatpersoner og familier som ønsker å sette opp budsjett. Prøv kalkulatoren deres hvis du er nysgjerrig!
Det stilles få krav til budsjett i lover og forskrifter. Unntaket er for aksjeselskap, der det av aksjeloven § 6-12 første ledd fremgår at styret i et aksjeselskap har forvaltningsansvar. Det innebærer at styret må se til at den daglige driften i selskapet fungerer og iverksette tiltak når det blir nødvendig. Styret må dessuten legge til rette for at ledelsen har nødvendige rammebetingelser, herunder tilstrekkelige økonomiske midler, til å ivareta den daglige driften på en forsvarlig måte.
Dette forvaltningsansvaret innebærer dessuten at styret plikter å fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet. Det fremgår av aksjeloven § 6-12 andre ledd. Planen skal si noe hvordan selskapet skal oppnå sitt formål. Denne planen vil dessuten danne grunnlaget for budsjettet styret har et ansvar for å sette opp. Selv om det er styret som har ansvaret for at budsjett fastsettes, utarbeides det som regel av selskapets administrasjon. Styret skal likevel vurdere og ta stilling til budsjettforslaget på selvstendig vis. I tillegg må styret lage et rapporteringssystem som kan brukes til å vurdere om plan og budsjett blir oppnådd til enhver tid.
Dersom du bare driver et enkeltpersonforetak, trenger du ikke å følge aksjeloven, og det er da ingen lovpålagt plikt til å lage budsjett. Du må likevel føre regnskap så lenge du er regnskapspliktig, og de fleste vil uansett være tjent med å utarbeide et budsjett for virksomheten sin og på den måten skape bedre oversikt over virksomhetens økonomi og for å utarbeide gode og effektive planer for fremtiden.
I prinsippet er det ikke store forskjeller på det å sette opp budsjett for en bedrift eller et enkeltpersonforetak sammenlignet med å sette opp budsjett for ens egen privatøkonomi. I en bedrift og enkeltpersonforetak er det imidlertid vanlig at inntekter kommer fra det som faktureres, og det fører gjerne til at budsjettet settes opp på en litt annen måte. Vi skal her se nærmere på hvordan du kan sette opp et budsjett, henholdsvis for bedrift/enkeltpersonforetak og for privatøkonomi.
Du kan bruke en budsjettmal i Excel eller i et regnskapsprogram. Hvis du skal lage et resultatbudsjett, deler du regnearket opp i inntekter og kostnader, mens kolonnene deles opp i måneder. Under inntekter fører du opp de ulike postene. For et enkeltpersonforetak kan du for eksempel føre opp kontantsalg og kredittsalg her. Under kostnader fører du opp poster som varer du kjøper inn, lønn til ansatte, arbeidsgiveravgift, feriepenger og lignende. I et resultatbudsjett skal inntekter og kostnader føres opp på den måneden de faktureres. Hvis du sender en faktura i januar med forfallsdato i februar, skal du likevel føre inntekten på januar. Under inntekter og kostnader har du en egen post som summerer opp de totale inntektene og kostnadene slik at du kan se differansen mellom de to for hver måned.
Hvis du skal sette opp et likviditetsbudsjett, fører du opp innbetalinger og utbetalinger i stedet for inntekter og utgifter. Her skal du altså føre pengene inn på den måneden de faktisk går inn eller ut av konto. Det vil si at hvis du sender en faktura i januar med forfallsdato i februar, så registreres innbetalingen på februar. I likviditetsbudsjettet kan du se hvor mye penger du faktisk har til rådighet for hver måned. Hvis budsjettet for eksempel viser at du har 38.000 kroner i innbetalinger i april og 32.000 kroner i utbetalinger, vil du ha en likviditetsreserve på 6.000 kroner. På denne måten får du et realistisk bilde av kontantstrømmen i bedriften, og du vet hvilke måneder du har mye eller lite å penger å bruke.
Hvis du har planer om å sette opp et budsjett for din personlige privatøkonomi, kan du føre inntekter og utgifter på samme måte i Excel, en mal eller en app. Det kan imidlertid være litt vanskelig å få en fullstendig oversikt over alle inntektene og utgiftene man har. Det er lurt å begynne med å skaffe seg en oversikt over alle faste inntekter. Det kan for eksempel være lønn, leieinntekter, stipend, barnetrygd og lignende. Husk at det trekkes skatt fra inntektene, men at det i desember bare er halv skatt. Når du har ført opp alle faste inntekter, kan du begynne å se på faste utgifter. Dette er utgifter du alltid må betale hver måned. Dette inkluderer vanligvis betjening av lån, leieutgifter, forsikringer, internett, mobilabonnement, strøm, bensin, bompenger, månedsbillett til kollektivtransport, barnehage og lignende.
Deretter kan du prøve å skaffe deg en oversikt over utgifter som varierer fra måned til måned. Variable utgifter inkluderer blant annet mat, kinobilletter, restaurantbesøk, shopping og lignende. Variable utgifter vil variere fra måned til måned og det er ikke så lett å estimere høye disse blir. Du kan imidlertid danne deg et nokså presist bilde ved å se på historikken i nettbanken din og finne ut hvor mye du brukte på slike utgifter forrige måned. Et annet alternativ er å bruke SIFOs referansebudsjett, som nevnt over.
Hvis du driver en egen bedrift eller et enkeltpersonforetak, fører du sannsynligvis regnskap. Alle som tjener over 50.000 kroner på næringsvirksomhet har regnskapsplikt. Det å føre regnskap henger tett sammen med det å sette opp budsjett. Budsjettet er en plan for fremtiden som viser hva du forventer av inntekter og kostnader, mens regnskapet viser hva du faktisk har hatt av inntekter og utgifter. Man kan derfor si at budsjettet er planen, mens regnskapet er selve resultatet. Om du er regnskapspliktig, bruker du sannsynligvis et regnskapsprogram til å føre regnskap. Dette vil hjelpe deg med å sette opp budsjett også fordi regnskapet for fjoråret gjerne danner grunnlaget for forventninger i det kommende året. Du kan altså få god hjelp til å sette opp budsjett ved å finne et godt og brukervennlig regnskapsprogram som gir god oversikt over inntekter og utgifter.
Noen bedrifter foretrekker å bruke en regnskapsfører til å ta seg av det som har å gjøre med regnskap og budsjett slik at de selv kan fokusere tiden sin på bedriftens hovedaktiviteter. Noen velger å ansette en regnskapsfører i bedriften, mens andre velger å bruke en regnskapsfører fra et eksternt regnskapsfirma. Hvis du ansetter en regnskapsfører i bedriften, er det vanlig å overlate alt som har å gjøre med regnskap til vedkommende. Dette kan også inkludere det å sette opp budsjett. Om du heller bruker en ekstern regnskapsfører, kan det være mer aktuelt å gjøre enkelte oppgaver selv, og overlate andre oppgaver, som å utarbeide budsjett, til regnskapsfører.
Hvis du trenger et budsjett til din egen privatøkonomi, kommer du langt med et regneark i Excel eller med en budsjettmal. På nett finner du flere maler som kan brukes; for å finne dem kan du bare foreta et enkelt Google-søk. For å beregne forbruksutgifter, kan du få god hjelp ved å bruke SIFOs referansebudsjett.
Det er mye man skal huske på når man skal sette opp budsjett. For eksempel kan det være utfordrende å beregne alt av utgifter, men det kan også være vanskelig å faktisk holde seg til budsjettet man har satt opp. Avslutningsvis ser vi på hva som er viktig å huske for å holde deg innenfor budsjettet.
For at budsjetteringen skal bli mest mulig effektiv, er det viktig at du evaluerer budsjettet ditt jevnlig, gjerne hver måned. Du kan blant annet sjekke hvor mye du faktisk har brukt denne måneden og se hvor mye det avviker fra det du planla i budsjettet ditt. På den måten blir du mer bevisst på hvor pengene dine går og det blir enklere å vite hvilke justeringer som må foretas for at du skal holde deg innenfor. Juster budsjettet underveis slik at budsjettet i størst mulig grad reflekterer virkeligheten.
Ved å ta en grundig gjennomgang av alle utgiftene dine, kan du fort bli overrasket over hvor mye du faktisk kan spare ved å kutte ned på unødvendige utgifter. Du har kanskje forsikringer eller diverse abonnement som sluker penger av de faste utgiftene dine. Kanskje har du ikke bruk for dem likevel, eller du kan finne billigere forsikringer eller abonnement ved å sammenligne priser på markedet. Det er også mulig å spare mye penger på variable utgifter som ikke er nødvendige. Hvis du bruker mye penger på shopping eller take-away, kan du redusere disse utgiftene ved å gjøre enkle justeringer.
Så fort du får lønn på konto, bør du betale faste utgifter med en gang eller sette av penger til de faste utgiftene på en egen konto. På den måten unngår du å betale for sent, du slipper å betale purregebyr på regninger og du unngår at det blir rot i budsjettet ditt ved at enkelte utgifter forflyttes til neste måned.
Ønsker du hjelp med budsjett, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
