.jpg)
Ønsker du pristilbud på å starte AS kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med et forsikringsselskap som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang og det er helt uforpliktende.
Lurer du på hva det koster å starte AS? Vi forteller deg alt du trenger å vite om prisen for å opprette et aksjeselskap, inkludert kostnaden for det å starte aksjeselskap sammenlignet med andre selskapsformer, hvilke fordeler og ulemper som kan knyttes til det å starte aksjeselskap, hvordan du går frem, og mye mer. Hva er egentlig forskjellene på AS og ENK? Og vil et AS være verdt det for deg? Les vår guide, så unngår du å betale for mye!
Aksjeselskap (AS) er en organisasjonsform som kjennetegnes ved at selskapet er en egen juridisk enhet med kapital som er fordelt på andeler (aksjer). At selskapet er en egen juridisk enhet, innebærer at du ikke er personlig ansvarlig for de økonomiske problemene selskapet måtte pådra seg. Dette i motsetning til et enkeltpersonforetak, der firmaet og personen er den samme, og der firmaets gjeld også blir din private gjeld. Aksjeselskap er den mest populære organisasjonsformen i Norge, og det finnes i dag omkring 340.000 aksjeselskap i landet.
Et aksjeselskap kan ha én eller flere eiere. Eierforholdene skal fremgå av aksjeeierboken, ved at alle aksjonærene er registrert med et visst antall aksjer hver. Aksjonærene utgjør generalforsamlingen, som er selskapets øverste myndighet. Generalforsamlingen skal velge et styre som har ansvaret for den daglige driften og organiseringen av selskapet, herunder selskapets økonomi.
For mange er det mer attraktivt å starte et eget AS fremfor å opprette et enkeltpersonforetak nettopp fordi det personlige ansvaret er begrenset når selskapet er å anse som en egen juridisk person. I tillegg kan man i et AS velge å ansette seg selv, slik at man får med viktige sosiale rettigheter som man ikke ville fått med et enkeltpersonforetak. Aksjeselskap reguleres av aksjeloven. Her stilles det krav om at alle aksjeselskap må ha en egenkapital på minst 30.000 kroner. Som eier av aksjeselskapet er du ikke ansvarlig for mer enn aksjekapitalen du har betalt inn. Hvis du ønsker å ta opp lån i aksjeselskapet kan det imidlertid være behov for ytterligere sikkerhet utover de 30.000 kronene man som minimum må ha i aksjekapital.
Aksjeselskap har bokføringsplikt, noe som innebærer at selskapet må føre regnskap etter reglene i bokføringsloven og bokføringsforskriften. I tillegg har aksjeselskap regnskapsplikt, og skiller seg derfor også på denne måten fra de fleste enkeltpersonforetak. Regnskapsplikten innebærer at aksjeselskapet årlig må levere inn årsregnskap til Regnskapsregisteret. Om du ikke har erfaring med å føre regnskap fra før, bør du vurdere å bruke en regnskapsfører eller et regnskapsprogram for å gjøre jobben både enklere og ryddigere. Du kan lese mer om disse alternativene i våre guider til henholdsvis regnskapsførere og regnskapsprogram.
For å starte opp et eget AS må du registrere selskapet i Foretaksregisteret. I dag koster det rundt 5.600 kroner å registrere seg dersom registreringen gjøres elektronisk. Ønsker du heller å registrere deg på papir, koster registreringen i underkant av 6.800 kroner. I tillegg til registreringsutgiftene må du kunne vise til 30.000 kroner i aksjekapital. Starter du selskapet på alene, må du selv stille med denne aksjekapitalen, og hvis dere er flere som går sammen om å starte opp aksjeselskapet, må dere samlet kunne stille med minst 30.000 kroner i aksjekapital. Før 2012 måtte man ha 100.000 kroner i aksjekapital for å kunne starte et aksjeselskap, og registreringsutgiftene kom på toppen. Det er altså mye rimeligere å starte opp et nytt aksjeselskap i dag. Registreringsutgiftene kan dessuten inngå i de 30.000 kronene du har i aksjekapital; ergo, du kan bruke av aksjekapitalen for å stifte selskapet.
I utgangspunktet trenger du altså ikke mer enn dette for å starte et AS, men det er likevel vanlig å måtte påregne en del andre kostnader i forbindelse med oppstarten. Noen har behov for profesjonell hjelp til å etablere selskapet, for eksempel av en advokat, og slike kostnader må da ta med i regnestykket. Hvilke utgifter du har i oppstarten, avhenger dessuten av bransjen du skal drive næring i, samt hva slags selskap du ønsker å starte opp. Hvis du for eksempel trenger et varelager eller en kontorplass, må du regne med utgifter til dette.
Man er også forpliktet til å melde fra om endringer i registrerte opplysninger. Hvis du ønsker å nedsette aksjekapital, endre foretaksnavn eller registrere fusjon og fisjon, koster det rundt 1.500 kroner å gjennomføre endringene elektronisk på nett og nærmere 3.000 kroner for å levere på papir.
Normalt vil man sitte igjen med i overkant av 20.000 kroner i aksjekapital når vi trekker fra utgifter som går med til selve oppstarten. Du har anledning til å bruke eller ta ut denne aksjekapitalen, men selskapets kapital må likevel være forsvarlig ut fra risiko og omfanget av virksomheten. Dette kravet kommer fra aksjeloven. Generelt må du sørge for å alltid ha nok penger til å betale det du skylder. Når du har startet opp aksjeselskapet, bør du sørge for å få inntekter så fort som mulig, ellers tar det ikke lang tid før aksjekapitalen brukes opp.
Noen velger å benytte seg av en advokat, revisor eller regnskapsfører når de skal opprette et eget AS. Dette koster imidlertid penger, som du må ta høyde for i budsjettet ditt. Det er fullt mulig å stifte AS uten profesjonell hjelp, og finner mange steg-for-steg-guider på nett som du kan lene deg på, blant annet har vi skrevet en utførlig guide om prosessen for å registrere AS. Første steg i prosessen er å opprette et stiftelsesdokument for å registrere selskapet i Foretaksregisteret. I stiftelsesdokumentet skal valg av styre fremgå. Det samme skal navnet på aksjeselskapet og informasjon vedrørende revisjon. Hvis du derimot satser på at du vil ha driftsinntekter som ikke overstiger seks millioner kroner samt mindre enn 10 årsverk, er du ikke pliktig å få gjennomført revisjon. Stiftelsesdokumentet fylles ut og sendes inn signert, gjennom samordnet registermelding hos Altinn. Her må du dessuten betale en registreringsavgift, som for tiden ligger på rundt 5.600 kroner.
Du må også betale inn aksjekapitalen som skal være på minst 30.000 kroner. Banken kan bekrefte innskuddet dersom beløpet er på mindre enn én million og det ikke består av andre verdier enn penger. Hvis noe annet er tilfellet, må innskuddet bekreftes av advokat, revisor eller regnskapsfører. Denne typen bekreftelse har også som regel en pris. Husk imidlertid at aksjekapitalen ikke er å anse som en kostnad for å stifte selskapet (utenom registreringskostnadene som trekkes fra aksjekapitalen, selvsagt). Pengene er ikke tapt, men skal være sikkerhet for aksjonærene. På et senere tidspunkt kan du bruke av disse pengene. Stiftelsesdokumentet må sendes inn senest tre måneder etter at stifterne har signert dokumentet. Når det blir sendt inn, vil saken bli behandlet av en saksbehandler.
Det er lurt å budsjettere med andre oppstartskostnader som ikke er direkte knyttet til selve stiftelsen av selskapet. Avhengig av hva selskapet ditt skal drive med, kan du trenge forsikring, regnskapstjenester, ny bankkonto, med mer. For ikke å snakke om et eventuelt kontor, og kontorutstyr. For mer informasjon om regnskapstjenester, hva du trenger disse til, hva de koster og hvordan du kan oppnå en rimelig pris, anbefaler vi vår utførlige prisguide til regnskapstjenester.
De aller fleste som starter opp et eget selskap, velger seg enten aksjeselskap eller enkeltpersonforetak som organisasjonsform. Noen ganger kan det imidlertid være vanskelig å vite hva som er best egnet for ditt forretningsprosjekt. Det finnes både fordeler og ulemper med aksjeselskap som organisasjonsform. En av de viktigste fordelen med aksjeselskap er at du kan ansette deg selv og nyte godt av alle de sosiale rettigheter en ansatt har krav på. Det inkluderer blant annet sykepenger, dagpenger og pensjon. Du har krav på 100% sykepenger som ansatt, men de første 16 dagene må dekkes av arbeidsgiver, i dette tilfellet aksjeselskapet (og, altså, antagelig deg selv). Her kan det være relevant, eller endog obligatorisk, å tegne en forsikring som hjelper deg i tilfelle du leder et AS og må dekke slike utgifter av egen kapital, spesielt hvis du har mange ansatte.
En annen viktig fordel med å starte aksjeselskap fremfor enkeltpersonforetak, er at risikoen er lavere. Siden aksjeselskapet er å anse som en egen juridisk person, er ikke du personlig ansvarlig dersom selskapet skulle gå konkurs. I et enkeltpersonforetak er foretaket og individet samme juridiske person og man risikerer da å bli holdt personlig ansvarlig for det som skjer med selskapet. Med et aksjeselskap er du kun ansvarlig for aksjekapitalen på 30.000 kroner. I tillegg er aksjeselskap mer investorvennlige, og du skal bare skatte 22% av selskapets overskudd. Driver du et enkeltpersonforetak, må du betale mellom 35,6 og 49,9% skatt av overskuddet.
Blant ulempene ved aksjeselskap er det verdt å nevne alle formalitetene man må forholde seg til. Alle aksjeselskap har regnskapsplikt, noe som innebærer at du må sende inn årsregnskap til Regnskapsregisteret en gang i året. I tillegg kan generalforsamlinger, styremøter og protokoller ta opp en del tid og arbeid. Du må også ha en egen regnskapsfører dersom aksjeselskapet er revisjonspliktig. I utgangspunktet er alle aksjeselskap revisjonspliktige, men unntak gjelder dersom du både har mindre enn fem millioner kroner i driftsinntekter, har en balansesum som er lavere enn 20 millioner kroner og i tillegg har ansatt færre enn 10 årsverk.
Det er også noe dyrere å starte opp et aksjeselskap sammenlignet med et enkeltpersonforetak. Som nevnt koster selve registreringen rundt 5.600 kroner, samtidig som du må kunne stille med 30.000 kroner i aksjekapital. Dette er summer man slipper å punge ut med når man starter enkeltpersonforetak, for ikke å snakke om at selve registreringen av sistnevnte er enklere.
Hvis du ansetter deg selv eller noen andre i aksjeselskapet, må du også betale arbeidsgiveravgift. Dette er en av de viktigste grunnene til at mange velger å starte et enkeltpersonforetak i stedet. Arbeidsgiveravgiften ligger på mellom 0 og 14,1% av brutto lønn, avhengig av hvor i landet du bor. Du kan lese mer i denne artikkelen om arbeidsgiveravgift.
Det er altså en viss prisforskjell mellom det å starte et aksjeselskapet sammenlignet med et enkeltpersonforetak. Et aksjeselskap må registreres i foretaksregisteret til en kostnad av rundt 5.600 kroner, mens et enkeltpersonforetak i utgangspunktet bare trenger å registrere seg i enhetsregisteret, hvilket er gratis. Et enkeltpersonforetak har imidlertid plikt til å registrere seg i foretaksregisteret dersom foretaket driver med varesalg eller har flere enn fem ansatte. Selv om enkeltpersonforetaket ikke har plikt til å registrere seg i foretaksregisteret, har det likevel rett til det. For enkeltpersonforetak koster det cirka 2.250 kroner å registrere seg i foretaksregisteret elektronisk, og nærmere 2.900 kroner hvis du vil levere søknaden på papir. En av grunnene til at enkeltpersonforetak kan velge å registrere seg frivillig, er at det gir et vern av foretaksnavnet. Med et enkeltpersonforetak trenger du heller ikke 30.000 kroner i aksjekapital ved oppstart, slik du må ha med aksjeselskap. Dette er likevel penger aksjeselskapet eier (og kan ta av), og de går således ikke tapt.
Hvis du ønsker å bruke en advokat, revisor eller regnskapsfører til å hjelpe deg med å starte et aksjeselskap, bør du være obs på prisforskjellene i markedet. Timeprisen for en regnskapsfører kan eksempelvis variere mellom alt fra 700 kroner til over 1.500 kroner timen. Mange vil også kunne tilby en fastpris for oppstart av aksjeselskap. For å unngå å betale for mye er det lurt å hente inn tilbud fra flere aktører slik at du kan sammenligne tilbudene og unngå de aller dyreste. Du kan også sjekke hjemmesidene til regnskapsførere i nærområdet ditt. Ofte vil de opplyse om prisen for å stifte aksjeselskap der.
For mange som ønsker å starte for seg selv, er aksjeselskap den ideelle organisasjonsformen. For å finne ut om det lønner seg å starte aksjeselskap i akkurat ditt tilfelle, bør du vurdere de ulike fordelene og ulempene med aksjeselskap sammenlignet med andre alternativer, som for eksempel et enkeltpersonforetak. En av fordelene med å ha et aksjeselskap er at du kan få med deg noen på laget som vil investere i bedriften, slik at dere starter den sammen. Dette i motsetning til et enkeltpersonforetak, der man eier bedriften alene.
Hvis du er usikker på om du har nok penger til alt som trengs i oppstartsfasen, er det verdt å vite at du kan beholde dagpenger og arbeidsavklaringspenger fra NAV i en viss periode mens du holder på å etablere deg. Dette forutsetter imidlertid at du hadde rett på slik støtte før etableringen. I tillegg finnes det en rekke støtteordninger for deg som vil starte egen bedrift. Et eksempel på det er Innovasjon Norge, som gir tilskudd til nye bedrifter som har en samfunnsøkonomisk nytte ved seg eller som har nye og innovative idéer.
I løpet av de fem første årene har du også mulighet til å søke om kommunal støtte til oppstart av et aksjeselskap. I tillegg finnes en rekke bransjespesifikke støtteordninger du kan søke på. Du kan finne mer informasjon om disse hos Altinn.
Hvorvidt det er verdt å starte aksjeselskap, avhenger naturligvis også av næringsvirksomheten du skal drive, og i hvilken grad den er lønnsom, enten fra første dag eller på lengre sikt. Uansett vil det være begrenset risiko knyttet til det å starte aksjeselskap.
