Vil du vite mer om enkeltpersonforetak? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hvordan du starter opp et ENK, hvilke lover og regler som er relevante for akkurat deg, hvordan du betaler skatt, og mye mer. Visste du at det er gratis å starte enkeltpersonforetak? Og er du klar over at du kan drive bedrift uten regnskapsfører? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Ønsker du hjelp med enkeltpersonforetak, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
Et enkeltpersonforetak (ENK), tidligere kalt enkeltmannsforetak, er en måte å organisere en bedrift på som er både rask og enkel. Når du oppretter et enkeltpersonforetak, innebærer det at du blir selvstendig næringsdrivende eller gründer, og det betyr også ofte at eier, daglig leder, og den som står for produksjonen, ofte er én og samme person. Mange med enkeltpersonforetak har imidlertid også ansatte; dette kommer vi tilbake til litt senere i teksten.
Enkeltpersonsforetak er en av de mest utbredte bedriftstypene her til lands, og det er ikke så vanskelig å forstå hvorfor. Det er nemlig veldig lettvint å starte enkeltpersonforetak, og ikke minst helt gratis. Alt du trenger er en norsk adresse å registrere bedriften på, i tillegg til at du må være norsk statsborger (eller ha oppholdstillatelse i Norge) og over 18 år.
Du kommer til å støte på mange nye begreper når du skal starte og drive din egen bedrift, og mange av dem vil du finne forklart i vår dedikerte artikkel om regnskap. Her kommer vi til å holde oss til de begrepene som vil være mest relevante for deg i oppstartsfasen:
Noe av det første du må gjøre som ny næringsdrivende, er å melde inn til Skatteetaten hvor mye du forventer å få i overskudd. Dersom du forventer å gå med underskudd, kan du sette forventet overskudd til null. Dette gjør du på skattekortet ditt, under Overskudd annen næring, og Personinntekt fra jordbruk, reindrift, skifter og annen næring. Sammen med eventuell annen inntekt danner dette grunnlaget for hvor mye du skal betale i skatt.
Det er fire betalingsfrister for innbetaling av forskuddsskatt i løpet av et år, og det er den 15. i månedene mars, juni, september og desember. Dersom du ikke betaler innen en av fristene, vil Skatteetaten kreve inn hele forskuddsskatten, altså beløpet for hele året.
Alle bedrifter i Norge skal registreres i Enhetsregisteret til Brønnøysundregistrene (heretter brreg), og dette inkluderer altså enkeltpersonforetak. Foretaksregisteret er noe litt annet, og her skal vi forklare hva som egentlig er forskjellen:
Enhetsregisteret er et register over alle organisasjoner, både i offentlig sektor og i privat næringsliv. Du blir automatisk registrert her når du oppretter enkeltpersonforetak, og det er dette som gir deg organisasjonsnummeret ditt. Det er helt gratis å være registrert i Enhetsregisteret, og all informasjonen som ligger der er offentlig tilgjengelig.
Foretaksregisteret viser mer informasjon enn Enhetsregisteret, blant annet informasjon om økonomi og ansvarsfordeling i bedriften. Registreringen koster mellom 2.000 - 3.000 kroner for deg med enkeltpersonforetak, men du trenger som oftest ikke å registrere deg i Foretaksregisteret når du ikke er AS. Mange velger å gjøre det likevel, da det gir firmaattest og enerett til firmanavnet. Du kan lese mer om hvem som har registreringsplikt i Foretaksregisteret hos brreg.
Skattemeldingen har du helt sikkert hørt om; den leverer de fleste av oss hvert eneste år. Som selvstendig næringsdrivende må du imidlertid også levere næringsoppgave dersom du tjener over 50.000 kroner i året.
For de fleste enkeltpersonforetak er det næringsoppgave 1 som gjelder. Enkeltpersonforetak med regnskapsplikt skal levere næringsoppgave 2 sammen med skattemeldingen. Vi kommer tilbake til hvem som er regnskapspliktig og ikke i neste seksjon.
Når du driver enkeltpersonforetak, er det først og fremst bokføringsloven og bokføringsforskriften du burde kjenne til. For deg som må levere årsregnskap, vil regnskapsloven også være aktuell. Dette er først og fremst avhengig av hvor mye du eier. Du vil som regel enten ha bokføringsplikt eller bokførings- og regnskapsplikt.
Noen enkeltpersonforetak har ingen av delene, men dette gjelder bare dersom du tjener under 50.000 kroner i løpet av året. Det er ikke dermed sagt at du er helt fritatt fra dokumentasjonsplikten. Du må fortsatt dokumentere inntekter og utgifter, og bilagene skal oppbevares i fem år.
Bokføringsplikten gjelder for alle enkeltpersonforetak som tjener over 50.000 kroner i løpet av året. Da må du føre regnskap i henhold til bokføringsreglene, gitt i bokføringsloven og bokføringsforskriften. Du kan lese mer om hva bokføringsplikten innebærer hos Altinn.
Regnskapsplikten gjelder for deg som i tillegg til å tjene over 50.000 i løpet av et år, også har eiendeler tilsvarende 20 millioner eller ansatte som utgjør mer enn 20 årsverk. Da må du blant annet utarbeide et årsregnskap som skal sendes inn til brreg. Regnskapsplikten blir nærmere beskrevet hos Altinn.
Det er merverdiavgiftsloven som regulerer hvem som skal betale moms, og hvor mye. Når du har tjent over 50.000 kroner i løpet av et år, så skal du begynne å fakturere med merverdiavgift, såkalt moms. Dette gjelder fra og med fakturaen som tipper deg over grensen. Skatteetaten skriver mer om registrering i merverdiavgiftsregisteret på nettsiden sin.
Det er viktig å være klar over at ansatte i et enkeltpersonforetak har nøyaktig de samme rettighetene som ansatte i andre selskapsformer, og du som arbeidsgiver må følge det samme lovverket som andre arbeidsgivere. Ansattes rettigheter er beskrevet i ferieloven og i arbeidsmiljøloven.
I tillegg har du flere viktige plikter overfor myndighetene, blant annet at du må sende a-melding hver måned der du rapporterer om lønns- og ansettelsesforhold. Hos Altinn kan du lese mer om viktige ansvarsområder du har som arbeidsgiver.
Et annet sentralt poeng er at ektefellen din ikke vil kunne regnes som ansatt, og utbetalinger til ektefellen vil heller ikke regnes som lønn. Det er verdt å merke seg at dette ikke gjelder annen nær familie, og heller ikke samboere.
Her vil vi gå gjennom stegene du må ta for å starte enkeltpersonforetak. Som vi var inne på innledningsvis, er det en forholdsvis kort og enkel prosess, der det er vanskelig å gjøre store feil!
Før du starter enkeltpersonforetak, må du ha en klar oppfatning av hensikten med foretaket, og du må ha valgt deg et navn.
Navnet på foretaket må inneholde etternavnet du er registrert med i folkeregisteret. Hos Brønnøysundregistrene kan du lese mer om hva som er viktig å tenke på når du velger navn. Husk at navnet på firmaet ditt i Enhetsregisteret ikke trenger å være det samme navnet som du markedsfører deg med.
Hensikten med foretaket, eller aktivitetsbeskrivelsen, danner grunnlaget for næringskoden foretaket ditt hører til under. Dette skal dermed ikke være en veldig generell beskrivelse. Både eventuelle produkter som selges eller produseres, og tjenester som utføres, skal beskrives nøyaktig.
Registreringen i Enhetsregisteret gjøres i Altinn, og må gjøres for at du skal få et organisasjonsnummer og offisielt regnes som en bedrift. Du fyller ut skjemaet Samordnet registermelding i Altinn, signerer elektronisk, og så er det bare å vente på en bekreftelse fra Brønnøysundregistrene.
Behandlingstiden vil variere, og avhenger rett og slett av hvor mye de har å gjøre. Du kan sjekke den generelle statusen på behandlingstiden på nettsiden til brreg, og status på din egen sak i innboksen din i Altinn. Det er også der du vil få melding fra brreg når registreringen er godkjent, og du får tildelt et organisasjonsnummer.
Når det gjelder hvorvidt enkeltpersonforetak trenger regnskapsfører, finnes det ikke noe entydig svar på om det er helt nødvendig eller ikke. Mange driver enkeltpersonforetak uten regnskapsfører helt uten problemer, og det finnes mange gode nettressurser tilgjengelig for den som har tid og vilje til å sette seg inn i regnskap.
Er det snakk om et enkelt regnskap, vil du sannsynligvis spare penger på å ta det selv, men ikke undervurder hjelpen du kan få av en god regnskapsfører. Dersom du ender opp med å bruke flerfoldige timer på å lese deg opp på regelverk og bokføring, er det ikke sikkert at du egentlig har spart noe på det når alt kommer til alt.
Det er heller ikke nødvendig å betale regnskapsføreren til å gjøre absolutt alt. Ved hjelp av regnskapsprogrammer og skybaserte løsninger blir mer og mer av regnskapsarbeidet automatisert. Det vil si at du med bare enkle grep og tilgjengelig teknologi, som smarttelefonen din og et regnskapsprogram, kan gjøre mye av bokføringen fortløpende. Da kan du heller leie en regnskapsfører på slutten av året for å se over regnskapet, og eventuelt rydde opp dersom det er noe rot eller feil i føringene.
Et område som ofte kan være vanskelig å manøvrere, er det som omhandler skatt og skattefradrag. Her kan det være verdt å investere et par timer sammen med en regnskapsfører slik at du er sikker på at du ikke går glipp av noen viktige fradrag. Husk at du bare skatter av overskuddet ditt, og dersom du betaler for noe som kan tilskrives bedriften, så vil dette kunne trekkes fra, slik at det skattbare overskuddet blir lavere. Dette kan inkludere blant annet kontorutstyr og datamaskiner.
Det er flere potensielle fallgruver å være oppmerksom på når du skal etablere enkeltpersonforetak. Her har vi samlet noen gode råd som en oppsummering helt til slutt, som vi anbefaler at du leser nøye gjennom!
Våre beste tips til deg som vil starte egen bedrift:
Tenk gjennom hva det krever, og hva du klarer. Har du nok tid og energi? Hva med familiesituasjonen din? Oppstart av ny bedrift krever ofte sitt av både deg og dine nærmeste, og det er viktig at alle er forberedt på akkurat det.
Ikke vær for optimistisk når det gjelder budsjett. Du trenger selvsagt en viss optimisme for å i det hele tatt tenke på å starte eget firma, men ikke strekk denne for langt. Mange overvurderer inntjeningen, samtidig som de undervurderer utgiftene. Vær heller litt pessimistisk i spådommene dine.
Bli kjent med markedet ditt på ordentlig. Test ut markedet på forhånd, enten ved å spørre familie og venner, eller ved å gå grundigere til verks. Her finnes det mange fremgangsmåter, alt fra tester, intervjuer og forskningsrapporter, til prototyper og gratis vareprøver.
Pass på at du har formalitetene i orden. Dette kan være lover og regelverk du burde sette deg inn i, frister du må huske på, søknader som skal sendes og regnskap som skal føres. Dersom det er nødvendig, kan du leie inn profesjonell hjelp eller ansette noen til å ta seg av det administrative.
Vurder om du har riktig organisasjonsform. Å etablere et enkeltpersonforetak er en lavterskel-prosess, ikke minst fordi det er gratis. Dersom du tar en stor økonomisk risiko, kan det imidlertid være mer hensiktsmessig å starte aksjeselskap (AS). Du kan lese mer om hva det innebærer å i guiden vår om å registrere AS.
Få inn gode økonomivaner og god økonomistyring fra første stund. Det vil for eksempel si at du fakturerer kunden så snart salget eller tjenesten er gjennomført, og at alle bilag bokføres fortløpende. Dette handler ikke bare om å ha oversikt, men også om bedriftens likviditet og balanse.
Ønsker du hjelp med enkeltpersonforetak, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
