Vil du vite mer om feriepengegrunnlaget? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hvordan feriepengene beregnes, hva disse har å si for skattemeldingen, hva det vil si å få trekk i feriepengene, og mye mer. Visste du at feriepenger ikke er det samme som lønn? Er du klar over hvilke inntekter som skal medregnes i feriepengegrunnlaget? Og hvordan regner man egentlig ferieuker? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Ønsker du hjelp med feriepengegrunnlag, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
Som arbeidstaker i Norge har du i utgangspunktet ikke rett på lønn mens du har ferie, men for å kompensere for dette har du rett til å få utbetalt feriepenger på de aktuelle dagene eller for de aktuelle ukene. Disse beregnes ut ifra feriepengegrunnlaget, som da er inntektene dine fra året før du skal ta ut ferie. Dette kalles også for opptjeningsåret. Det vil si at dersom du ikke har hatt inntekt i opptjeningsåret, vil du heller ikke ha rett til feriepenger, da det ikke finnes noe feriepengegrunnlag. Ferie, altså fri fra jobb, har du for ordens skyld krav på uansett! Vær imidlertid oppmerksom på at antallet feriedager du har krav på, vil variere ettersom hvor lenge du vil jobbe i bedriften inneværende år.
Du finner ditt eget feriepengegrunnlag i lønns- og trekkoppgaven du får tilsendt fra din arbeidsgiver, og det vil fremgå av skattemeldingen du mottar fra Skatteetaten om våren. I tillegg vil det som regel fremgå av lønnsslippen din hva du til enhver tid har opptjent i feriepenger, hvor mye du har til gode, og på hvilket grunnlag dette er regnet ut.
Som regel vil feriepengene bli utbetalt på siste ordinære lønningsdag før du går ut i ferie, eller i en bestemt måned som virksomheten har bestemt. Dette vil være regulert i tariffavtalen. De fleste bedrifter velger å utbetale feriepenger i stedet for lønn i én bestemt måned for å forenkle prosessen, mens andre betaler ut feriepenger basert på feriepengegrunnlaget for de spesifikke ukene du tar ut fri. Du kan like fullt ta ut ferie når du vil, men mange arbeidsgivere har nokså strenge regler for når de godtar at arbeidstakerne tar fri.
Dersom du er arbeidsgiver, er det svært viktig at du har god oversikt over gjeldende regler, og at du innfører rutiner for å beregne feriepenger i regnskapet ditt. Merk at du ikke trenger å sette av fysiske penger på en egen bankkonto øremerket feriepenger, men du må foreta en regnskapsmessig avsetning. Det innebærer at feriepengene vises som en egen gjeldspost i regnskapet ditt.
Satsene for hvor mye du skal ha utbetalt i feriepenger, er nøye regulert, slik at arbeidstakere skal være sikret en erstatning for manglende lønn de ukene det er ferieavvikling. Nedenfor tar vi utgangspunkt i et regnestykke som tilsier at feriepengene utbetales i stedet for lønn i én bestemt arbeidsmåned - oftest juni eller juli. Du trekkes da i bruttolønn for antallet uker og dager du vil ta ut ferie, og får feriepenger for samme antall uker for å kompensere for dette.
Så, hva får du egentlig utbetalt?
Dersom du har ferie i 25 virkedager, slik det er regulert i ferieloven, skal feriepengene være minimum 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Dette gjelder i utgangspunktet for alle arbeidstakere, men det finnes avtaler innenfor enkelte bransjer eller på bestemte arbeidsplasser som gir gunstigere vilkår.
Arbeidstakere over 60 år, med ferie som teller 25 virkedager, skal ha minimum 12,5 prosent.
Virkedager er i praksis alle dager som ikke er lovbestemte helge- eller høytidsdager. Det vil dermed si at virkedager inkluderer vanlige lørdager, mens søndager ikke regnes som virkedager. Det burde tilsi 4 uker x 6 = 24 dager, men så var det den siste dagen, da. Det er den såkalte Gro-dagen, en bonusdag som ble innført som en del av endringen av ferieloven den 15. mai 1981, som en opptrapping mot fem ferieuker.
For å komme frem til et feriepengegrunnlag må vi imidlertid også dele på 26, som er gjennomsittlig antall virkedager per normale arbeidsmåned.
Med 25 virkedagers ferie får du utbetalt i feriepengemåneden:
Brutto månedslønn (for 26 virkedager) + feriepengegrunnlag (basert på fjoråret) - trekk for 25 virkedagers ferie (lovpålagt).
Vi kan ta et eksempel:
Dersom du tjener 600.000 i 2021 og har en bruttolønn per måned på 33.000 kroner, vil feriepengene for 2022 utbetales som:
33.000 + (600.000 x 0,102) - (33.000 / 26 x 25)
= 62.469 kroner i feriepenger.
Logikken blir da at du denne måneden får utbetalt bruttolønn for fire uker (altså én månedslønn for 26 virkedager) pluss feriepenger (beregnet av fjorårets nettolønn), minus trekk for bruttolønn for 25 feriedager. (Her deler du brutto månedslønn på 26 virkedager, og så ganger du det du får da, altså bruttolønn for én dag, med 25 feriedager.)
Noen virksomheter har tariffavtale som gir fem ferieuker. Dette er ikke en del av ferieloven, men noe som er avtalt og forhandlet gjennom lønnsoppgjøret til de aktuelle partene, og regulert i tariffavtalen. Med fem ferieuker istedenfor fire, vil også satsen for feriepenger bli høyere, med ordinær sats på 12 prosent. For arbeidstakere over 60 år er det 14,3 prosent som gjelder.
Med fem ferieuker har du 30 virkedager ferie. For å regne ut feriepengene tar man da utgangspunkt i snittet på 26 virkedager per normale arbeidsmåned pluss de fire ekstra virkedagene som gjør at man kommer opp på 30 totalt. Hvis ordinær lønn er for 26 virkedager, trekker du altså fra dette pluss fire ekstra dager, den måneden feriepengene utbetales og du trekkes i lønn for ukene du har ferie.
For fem ferieuker vil altså regnestykket se litt mer komplisert ut:
Da får du utbetalt i feriepengemåneden:
Brutto månedslønn (for 26 dager) + feriepengegrunnlag - trekk for 30 virkedagers ferie.
50.000 + (500.000 x 0,12) - (50.000/26) x 30
= 58.077 kroner utbetalt i feriepenger.
Forvirret? La oss utdype: du deler bruttolønnen på 26 virkedager for å finne ut hva du ville fått betalt, brutto, for én virkedag, og ganger det beløpet dernest med 30 for å finne ut hva du skulle fått betalt for 30 virkedager.
Det er en vanlig misforståelse at feriepengene er skattefrie, og det er ikke så rart i og med at du ikke ser at den blir trukket. Feriepengene er nemlig skattepliktig inntekt, som med all annen inntekt du har, så den vil være med i grunnlaget når skatten din beregnes. Det trekkes imidlertid ikke skatt direkte av feriepengene når de betales ut til deg. For å kompensere for dette trekkes det heller litt mer skatt hver måned gjennom resten av året. Derfor kan det ved første øyekast se ut som feriepengene er skattefrie.
Det er Lov om ferie (Ferieloven) som regulerer feriepenger og feriepengegrunnlaget. Det som omhandler feriepenger finner du i § 10. Her skilles det mellom feriefritid og feriepenger. Som arbeidstaker har du nemlig rett på feriefritid, eller rett og slett ferie, uavhengig av hvor mye du har opptjent i feriepenger. Loven gjelder i utgangspunktet for arbeidstakere i både offentlig og privat sektor, men det er er tillatt å inngå avtaler som gir bedre vilkår enn loven. Dersom avtalen som foreligger derimot gir dårligere rettigheter enn loven, vil den i bunn og grunn ikke være gyldig.
I tillegg vil Lov om folketrygd (folketrygdloven) være gjeldende dersom du skal ha utbetalt feriepenger fra folketrygden. Dette gjelder for eksempel feriepenger av fødselspenger, adopsjonspenger eller sykepenger. Tidligere tjente man også opp feriepenger på arbeidsledighetstrygd, altså dagpenger, men denne ordningen ble fjernet i 2015. Det vil altså si at arbeidsledige ikke lenger får utbetalt feriepenger.
Dersom du har fått utbetalt sykepenger i opptjeningsåret skal også disse inngå i feriepengegrunnlaget. Dette gjelder opptil 16 kalenderdager i løpet av én sykeperiode. Dersom det er snakk om omsorgspenger i forbindelse med barns eller barnepassers sykdom er det inntil ti kalenderdager.
I tillegg vil folketrygden utbetale feriepenger av inntil 48 dager med sykepenger per opptjeningsår. Disse betales ut i siste halvdel av mai, året etter opptjeningsåret.
Dersom du har sagt opp jobben er det egne regler som gjelder for utbetaling av feriepenger. I utgangspunktet skal alle opptjente feriepenger utbetales siste ordinære lønningsdag, slik at du får utbetalt både lønn og feriepenger innen du fratrer stillingen. Dersom dette ikke lar seg gjøre skal feriepengene utbetales i et avsluttende lønnsoppgjør.
Det er ikke uvanlig at fratrådte arbeidstakere ikke får feriepengene sine når de slutter, slik at denne heller kjøres sammen med feriepengene til øvrige ansatte året etter. Dette er det egentlig ikke hjemmel for i loven, men så lenge det er ønskelig for begge parter kan man likevel gjøre det på denne måten.
Når du begynner i ny jobb tjener du opp feriepenger fra første lønning, men dette er feriepenger til året etter. Dersom du skal ta ut ferie i den nye jobben samme år som du starter, vil du dermed verken få lønn eller feriepenger for de aktuelle ukene fra din nye arbeidsgiver.
For eksempel:
Janne har jobbet deltid på Rema 1000 og sier opp stillingen sin i august. Med tre måneders oppsigelsestid er hun ferdig i god tid før nyttårsskiftet, men frykter at hun mister de opptjente feriepengene sine dersom hun forlater arbeidsplassen før jul.
Dette trenger hun heldigvis ikke å bekymre seg for. Feriepengene hun har tjent opp, er hennes til odel og eie, uavhengig av når på året hun fratrer stillingen. De skal i utgangspunktet betales ut sammen med siste lønning, med mindre annet er avtalt.
Man beregner feriepenger ut fra det du har fått som arbeidsvederlag i opptjeningsåret.
Arbeidsvederlag inkluderer:
Utbetalinger som ikke inngår i feriepengegrunnlaget:
For eksempel:
Per er student, og får utbetalt omtrent 8.000 kroner hver måned fra Lånekassen, eller 80.000 totalt for hele året. I tillegg har han en deltidsjobb, der han tjener omtrent 150.00 kroner i året. I praksis har Per dermed en samlet inntekt på 230.000 kroner, og dersom han ikke tenker seg om, er det fort gjort å anta at han får over 20.000 i feriepenger når sommeren kommer.
Det er imidlertid bare inntekten fra deltidsjobben hans som inngår i feriepengegrunnlaget, og den faktiske utbetalingen vil dermed være nærmere 18.000 kroner.
Dersom du opplever at du ikke får utbetalt feriepenger fra arbeidsgiveren din, er det viktig at du tar grep for å finne ut av hva dette skyldes. Som regel er det enten snakk om at arbeidsgiver ikke vil eller ikke kan betale ut det du har krav på.
Det første du må gjøre, er å kontakte arbeidsgiver for å få en forklaring. Basert på denne forklaringen kan du gå videre med saken, og her er det viktig at du ikke venter for lenge. Som arbeidstaker har du rettigheter gjennom lønnsgarantiordningen, men dersom saken ikke meldes inn i tide mister du rettighetene dine.
Dersom arbeidsgiver ikke kan betale, må virksomheten bli slått konkurs før du kan kreve penger. Her vil det kunne lønne seg å kontakte en advokat, da det er viktig at du handler raskt for å sikre dine egne rettigheter. Dersom arbeidsgiveren selv ikke vil begjære seg konkurs kan det vise seg å bli en lang prosess, og da er det svært viktig at du følger de formelle kravene i prosessen. Eventuelle utgifter du har i forbindelse med saken vil kunne dekkes av lønnsgarantien.
Dersom arbeidsgiver ikke vil betale stiller saken seg litt annerledes. Her må vi anta at det altså ikke er snakk om manglende betalingsevne, men snarere manglende betalingsvilje. Det første du må gjøre er å sende et rekommandert brev til arbeidsgiver der du gir vedkommende en tidsfrist for å gjøre opp for seg. Dersom dette ikke fører frem, vil neste steg være å ta saken til forliksrådet, eller i ytterste konsekvens videre til rettsapparatet. Vi anbefaler at du kontakter advokat dersom saken begynner å nærme seg domstolene slik at du kan få hjelp til å avgjøre om det er grunnlag for å ta slike grep.
Dersom du får en domsavgjørelse, enten i forliksrådet eller i rettssystemet, og du fremdeles ikke får utbetalt kravet ditt, må du kontakte namsfogden for å sette i gang prosessen med tvangsinndrivelse.
Både arbeidsgiver og arbeidstaker har plikter når det kommer til ferieavvikling. Som arbeidsgiver er du forpliktet til å se til at alle ansatte avvikler ferie, og som arbeidstaker er du forpliktet til å ta ut ferie i henhold til ferieloven. Et viktig unntak er at du som ansatt kan motsette deg ferieavvikling dersom du ikke har tjent opp nok i feriepengegrunnlag året før. Dette vil typisk gjelde nyutdannede som kommer rett fra skolebenken.
Dersom du ikke tar ut den lovbestemte andelen ferie i løpet av året, skal resten av ferien din overføres til neste år. Dette er uavhengig av om årsaken til at du ikke tok ut ferie er arbeidsrelatert, økonomisk eller sykdomsrelatert. Det som er viktig å merke seg i denne sammenhengen er at du ikke kan få utbetalt feriepenger for ferie du ikke har tatt ut. Det eneste unntaket til denne regelen er om arbeidsforholdet opphører. Da skal de feriepengene du har tjent opp hos denne arbeidsgiveren, dekke lønnen din i ferien hos neste arbeidsgiver.
Det vil si at når du slutter i en jobb, så skal du ha utbetalt alle feriepengene du har tjent opp i tillegg til ordinær lønn. Dette kalles ofte et sluttoppgjør eller lønnsoppgjør, og skal i utgangspunktet utbetales på den siste lønningsdagen din. Dette kan føles som en slags bonus eller ekstra betaling, men det er viktig å huske på at dette er penger som skal dekke ferien din neste år. Siden feriepengene dine er avhengig av inntekten du hadde året før, kan det dermed lønne seg å planlegge litt dersom du for eksempel bytter jobb i løpet av året, eller dersom du er nyutdannet.
Ønsker du hjelp med feriepengegrunnlag, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
