Vil du vite mer om holdingselskap? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om holdingselskap, hva det er, hvilke fordeler og ulemper som forbindes med holdingselskap, hvor mye det koster å starte, hvordan du går frem og mye mer. Med et holdingselskap kan du reinvestere gevinst fra driftsselskapet uten å måtte skatte av denne gevinsten. Vet du hva fritaksmetoden er? Er du klar over hvilke plikter et holdingselskap har? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Ønsker du hjelp med holdingselskap, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
Et holdingselskap er et selskap som kjennetegnes av at det eier aksjer og kontrollerer datterselskap. Holdingselskapet tilbyr vanligvis ikke tjenester eller produkter slik vanlige bedrifter gjør. I stedet er formålet med holdingselskapet å kontrollere og administrere selskap som den eier aksjer i. Hvis morselskapet eier mer enn 50% av aksjene i datterselskapet, kalles det et konsern.
Det er ikke uvanlig at investorer starter holdingselskap med formål om å kjøper aksjer i andre selskap, men mange etablerer også holdingselskap for at selskapet skal eie et selskap de allerede eier. På den måten eier du selskapet som eier selskapet ditt. Mange gründere har nok hørt at dette er en god måte å spare skatt på og denne "omveien" er særlig gunstig på grunn av skattefordelene som følger med.
Hvis du som aksjonær ønsker å ta ut utbytte av et vanlig selskap, må du betale 31,68% i skatt. Dette forutsetter imidlertid at aksjonæren er et menneske. Hvis det derimot er et selskap som eier aksjene, kan selskapet etter fritaksmetoden motta utbyttet tilnærmet skattefritt. I utgangspunktet fritas selskapsaksjonæren skatt, men hvis selskapsaksjonæren eier mindre enn 90% av datterselskapet, vil selskapet bli beskattet med 0,66%. Fritaksmetoden kommer også til nytte hvis du en dag skal selge aksjene dine. Du slipper å skatte av gevinsten på salget dersom holdingselskapet eier aksjene, og du må skatte 31,68% av gevinsten dersom de eies av deg personlig.
Dette betyr imidlertid ikke at du slipper å betale skatt. Hvis du en dag skal ta ut gevinst av holdingselskapet, må du betale skatt på vanlig måte. Man kan da lure på hva som egentlig er vitsen med å gå en slik omvei hvis utbetaling av utbytte eller lønn til slutt vil bli beskattet uansett. Svaret er at gründerne ikke gjør dette for å slippe skatt på utbytte til privat bruk, men for å finansiere gode idéer eller investere i andre selskaper. Gevinsten som betales ut til holdingselskapet blir altså reinvestert uten at den blir beskattet i mellomtiden. Formålet med denne skattemodellen er å skape økonomisk aktivitet og arbeidsplasser gjennom reinvesteringer fremfor privat forbruk. Så fort du begynner å ta ut penger som privatperson, blir du beskattet på vanlig vis.
Den store fordelen med å starte holdingselskap er at du slipper å betale utbytteskatt på penger du har tenkt å reinvestere, men holdingstrukturen gir deg også fleksibilitet fordi selskapene i konsernet kan låne penger av hverandre. Det er for eksempel mulig å ta ut lønn fra holdingselskapet og finansiere det ved å fakturere datterselskapet. Dette kan være nyttig for å gi datterselskapet litt mer økonomisk frihet i oppstartsfasen. I tillegg reduserer du risiko ved å ha flere separate selskaper med forskjellige virksomheter under et holdingselskap. Hvis et av dem går dårlig, unngår du at de andre selskapene påvirkes negativt.
Holdingselskap er dessuten en god løsning hvis aksjeselskapet har flere eiere. Ofte oppstår det uenigheter knyttet til utbetaling av utbytte fordi eierne har ulike behov. Noen eiere har mer behov for å ta ut penger til privat forbruk, mens andre heller ønsker å la pengene stå. Hvis man tar ut utbytte av et vanlig aksjeselskap, må det betales skatt på 31,68%, noe som går ut over alle eierne. Men hvis alle eierne oppretter sitt eget holdingselskap og eier aksjene i aksjeselskapene gjennom holdingselskapet, kan eierne ta ut utbytte til seg selv gjennom sitt eget holdingselskap ved behov uten at det påvirker de andre. På den måten unngår man at personlige interesser hos enkelte får for stor innflytelse på selskapets utbyttepolitikk.
Det finnes også ulemper ved holdingselskap. Siden du både har et vanlig aksjeselskap og et holdingselskap, må du drifte begge selskapene. Det innebærer blant annet at begge selskapene må registreres, du må føre regnskap og ta deg av årsoppgjør for begge selskapene. Kostnader knyttet til dette kan imidlertid være nokså beskjedne dersom aktiviteten er lav. En annen ulempe er at fritaksmetoden fungerer begge veier. Det vil si at hvis aksjeselskapet går konkurs så har du ikke krav på fradrag på tapet. Dette fordi en eventuell gevinst ikke ville utløst skatt. Da får man heller ikke fradrag på tap.
Et holdingselskap er å anse som en juridisk person. Med juridisk person mener et rettssubjekt som ikke er en fysisk person, men opptrer som en enhet, for eksempel en stat, kommune, forening eller et selskap. En juridisk person har rettigheter og plikter, noe som for eksempel gir dem muligheten til å inngå avtaler. Et holdingselskapet er et vanlig aksjeselskap og prosessen med å registrere holdingselskapet er den samme som for aksjeselskap. Du må betale et registreringsgebyr på 5.570 kroner til Brønnøysundregistrene. I tillegg må man stille med 30.000 kroner i aksjekapital for å starte et aksjeselskap. Du slipper imidlertid "dobbel aksjekapital" (30.000 for driftsselskapet og 30.000 for holdingselskapet). For å slippe dobbel aksjekapital kan du sette av 30.000 kroner i aksjekapital for å starte holdingselskapet og deretter kan de samme 30.000 kronene brukes som aksjekapital til å starte driftsselskapet.
Et holdingselskap har imidlertid flere plikter det må forholde seg til. Alle aksjeselskaper har bokføringsplikt, noe som innebærer at du må føre regnskap i henhold til bokføringsloven og bokføringsforskriften. I tillegg har alle aksjeselskap regnskapsplikt. Det innebærer at holdingselskapet må sende inn årsregnskap årlig til Regnskapsregisteret gjennom Altinn. Før årsregnskapet sendes inn, må det godkjennes av generalforsamlingen. Dette skal skje innen 30. juni hvert år og årsregnskapet må være sendt inn senest den 31. juli. Det er regnskapsloven som regulerer oppsettet av årsregnskapet. Her fremgår det blant annet at årsregnskapet minst skal inneholde resultat, balanse og noter. Formålet med årsregnskapet er at enhver kan se på selskapets økonomiske utvikling og ta gode beslutninger basert på informasjonen i regnskapet. Dette kan for eksempel være nyttig for investorer eller potensielle ansatte.
Mange holdingselskaper er også revisjonspliktige selv om opprettelsen av en holdingstruktur i seg selv ikke gir noen revisjonsplikt. Holdingselskapet kan velge bort revisjon forutsatt at konsernet har driftsinntekter lavere enn 6 millioner kroner, en balanse på mindre enn 23 millioner kroner og færre en 10 årsverk gjennomsnittlig ansatte. Hvis et foretak er underlagt tilsyn av Finanstilsynet, har det uansett revisjonsplikt. Revisjonsplikten innebærer at du må få en uavhengig revisor til å gjennomgå og kontrollere årsregnskapet.
Prosessen med å opprette et holdingselskap er den samme som for et aksjeselskap. Noen velger å overlate denne jobben til profesjonelle aktører, men det er fullt mulig å stifte holdingselskap selv. Hvis du velger å gjøre jobben selv, må du begynne med å søke om stiftelse hos Altinn. I skjemaet hos Altinn må du blant annet oppgi navn på det nye selskapet og formål. Generelt lønner det seg å velge et enkelt navn og unngå særlig kreative og kompliserte navneløsninger. Siden det er et aksjeselskap, må navnet ha AS i seg. Formålet du oppgir trenger ikke være komplisert, men skal best mulig beskrive hva selskapet skal brukes til. Når du har fylt ut all informasjon i stiftelsesdokumentet, signerer du og sender inn.
Før du får tildelt et organisasjonsnummer må du åpne en bankkonto for selskapet og overføre aksjekapital, samt registrere holdingselskapet i Brønnøysundregistrene. Aksjekapitalen må være på minst 30.000 kroner. Dette er imidlertid ikke penger som går tapt. Holdingselskapet eier pengene og kan bruke dem på registreringsgebyr og andre kostnader i oppstartsfasen. Hvis du ikke har 30.000 kroner tilgjengelig, kan tingsinnskudd være et alternativ. Dette er aksjekapital i form av eiendeler til en verdi som tilsvarer 30.000 kroner. Velger du dette alternativet, må verdien av eiendommen bekreftes av en autorisert revisor. Bankkontoen du åpner skal være selskapets konto og ikke din private. Du kan be banken din om bekreftelse på innbetaling av aksjekapital og legge ved denne når du skal registrere aksjeselskapet i Foretaksregisteret.
Registrering i Foretaksregisteret er siste steget før du får tildelt organisasjonsnummer. Du må bruke skjemaet som heter Samordnet registermelding på Altinn og fristen for registrering er senest tre måneder etter at du har underskrevet stiftelsesdokumentene. Ved registrering må du betale et registreringsgebyr på 5.570 kroner for registrering av aksjeselskap. Som nevnt kan du bruke aksjekapitalen på 30.000 kroner til å betale registreringsavgiften. Når du har sendt inn søknaden om registrering i Foretaksregisteret må du vanligvis vente 1-2 uker før du får tildelt et organisasjonsnummer. Saksbehandlingstiden kan imidlertid variere. Hvis du vil vite mer, kan du lese vår artikkel om kostnader for foretaksregistrering.
Hvis du synes det virker i overkant komplisert å etablere et holdingselskap selv, kan du benytte deg av profesjonell hjelp. Mange regnskapsførere, revisorer og advokater tilbyr å etablere holdingselskap for deg. Velger du denne løsningen, må du imidlertid regne med å betale litt mer for etableringen, da du også må betale for tjenestene til den som hjelper deg. Dette vil komme i tillegg til registreringsgebyret hos Foretaksregisteret og aksjekapitalen på 30.000 kroner.
Prisen du betaler for denne typen tjenester kan variere. Noen tilbyr fastpris på slike konkrete tjenester, mens andre tar timepris. En regnskapsfører vil eksempelvis ta et sted mellom 700 og 1.500 kroner timen i de fleste tilfeller. Enten du bruker en regnskapsfører, revisor eller advokat, bør du undersøke markedet før du bestemmer deg. På den måten kan du sammenligne priser og unngå de dyreste aktørene. Mange aktører har oppgir fastpris på hjemmesidene deres, mens det kan være nødvendig å hente inn tilbud fra andre.
Hvis du velger å hente inn tilbud fra regnskapsfirmaer eller advokatfirmaer, bør du sørge for å hente inn minst tre tilbud slik at du får et godt sammenligningsgrunnlag. Husk å sjekke tilbudene grundig og finn ut hva som er inkludert i prisen de tilbyr, om det tas forbehold eller om enkelte tjenester kommer som et tillegg i pris. Du kan også vurdere å bare gjøre det selv, kanskje med veiledning fra Altinn eller guider på nett. Da slipper du å bruke penger du kanskje sårt trenger i oppstartsfasen.
Før du bestemmer deg for å etablere et holdingselskap, bør du huske å vurdere om de ekstra kostnadene som følger med opp mot fordelene du får av å ha et holdingselskap. Kostnadene er vanligvis ikke så høye, men mange ser seg nødt til å bruke en regnskapsfører til å føre regnskap og levere inn nødvendig dokumentasjon til myndighetene. Du kan imidlertid bidra til å holde nede kostnader knyttet til regnskapsføring selv ved å ikke gjennomføre flere transaksjoner enn nødvendig. Du kan for eksempel unngå å ta små utgifter som lunsj eller transport på selskapets regning. En annen måte å holde nede kostnader til regnskapsføring på, er å finne en rimelig regnskapsfører. Du finner mer informasjon i vår artikkel om prisen på regnskapstjenester.
Du bør også vurdere å starte opp holdingselskap før du oppretter driftsselskapet. Hvis du først oppretter driftsselskapet og deretter stifter et holdingselskap som skal kjøpe aksjene i driftsselskapet, må du etter alt å dømme betale skatt av gevinsten på salget av driftsselskapet til holdingselskapet. Dette unngår du imidlertid hvis du først etablerer holdingselskapet. På den måten unngår du å overføre aksjer fra en privat aksjonær til et holdingselskap. Etablerer du holdingselskapet først, kan du dessuten bruke aksjekapitalen i selskapet til å etablere et driftsselskap slik at du slipper å ut med dobbel aksjekapital.
Husk at et holdingselskap kan eie et annet aksjeselskap, men det kan ikke eie et enkeltpersonforetak, ANS eller DA. Hvis du eksempelvis har et enkeltpersonforetak, må du altså først omdanne dette til et aksjeselskap og deretter er det mulig å etablere en holdingstruktur. Holdingselskapet må også være et aksjeselskap.
Ønsker du hjelp med holdingselskap, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
