Vil du vite mer om skatteoppgjøret? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om skatteoppgjøret, hva det er, hvordan du kan klage, hvordan du kan få hjelp, hva som er viktig å huske på i forbindelse med skatteoppgjøret, og mye mer. Skatteoppgjøret viser om du har betalt for mye eller for lite skatt i løpet av året som gikk. Visste du at du kan endre på skattemeldingen i opptil tre år etter fristens utløp? Vet du hva du bør sjekke når du mottar skatteoppgjøret? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Ønsker du hjelp med skatteoppgjør, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
Skatteoppgjøret er resultatet av skattemeldingen etter at den er gjennomgått og behandlet av skatteetaten. Skatteoppgjøret viser hvor mye du skulle betalt i skatt i året som gikk, samt hvor mye du faktisk har betalt i skatt. Dersom skatteoppgjøret viser at du har betalt mer enn du egentlig skulle, vil du få penger igjen på skatten. Viser oppgjøret derimot at du har betalt mindre enn du skulle, må du betale restskatt. Skatteoppgjøret baseres på informasjonen i skattemeldingen og derfor er det viktig at du gir riktige og fullstendige opplysninger når du skal fylle ut skattemeldingen din. Hvis du er usikker, anbefaler i vår dedikerte artikkel om hvordan du fyller ut skattemeldingen. Skatteoppgjøret blir sendt via Altinn.
Privatpersoner kan levere skattemeldingen i nytt og gammelt format. Dersom du leverer den gamle skattemeldingen, får du vanligvis skatteoppgjøret tilsendt i juni. Om du leverer meldingen i det nye formatet, kan skatteoppgjøret komme når som helst om våren. Dersom skatteoppgjøret viser at du har betalt for mye og du får tilbake penger, skal utbetaling skje innen tre uker etter at du mottar skatteoppgjøret. Som regel går det kortere tid. Hvis oppgjøret derimot viser at du må betale restskatt og beløpet er på mindre enn 1.000 kroner, skal den betales inn til staten innen 20. august. Restskatt som overstiger 1.000 kroner blir delt opp i to fakturaer med ulike frister, avhengig av når du mottar skatteoppgjøret.
Skatteoppgjøret for enkeltpersonforetak kommer vanligvis en gang på sensommeren, i tidsrommet mellom august og oktober, men det kan forekomme unntak. 2021 var et slikt år, da skatteoppgjøret kom rekordtidlig - faktisk allerede i juni. Hvis du må betale restskatt, skal denne betales inn til staten innen tre uker, forutsatt at beløpet er lavere enn 1.000 kroner. Hvis beløpet overstiger 1.000 kroner, blir regningen delt i to. Den første delen skal betales i løpet av tre uker, mens du har åtte uker på å betale den andre delen etter at du har fått skatteoppgjøret. Merk at du må betale renter på restskatt for enkeltpersonforetak. Denne regnes fra og med juli i foregående år og frem til forfallsdato for innbetaling av restskatt. Renten ligger på 1,17 prosent. Hvis du betaler tilleggsforskudd før 31. mai så unngår du rentene.
Når det gjelder aksjeselskap, kommer skatteoppgjøret vanligvis en gang mellom august og oktober. Fristen på utbetaling av skatt tilgode eller innbetaling av restskatt er på tre uker for aksjeselskap.
I 2022 ligger skattesatsen på vanlig inntekt på 22 %, både for privatpersoner og bedrifter. I tillegg kommer trinnskatt. Dette er en progressiv skatt basert på lønn og annen inntekt. Trinnskatten ble innført i 2016 og erstattet da det som het toppskatt.
Gjeldende satser for trinnskatt i 2022 er som følger:
Et unntak gjelder for bosatte i tiltakssonen Troms og Finnmark på trinn 3. For dem er trinnskatten 11,2% i stedet for 13,2%.
I 2022 økte satsen på minstefradraget. Dette er et standardisert fradrag i inntekten ved beskatning av lønnsinntekt og pensjon. I dette fradraget inngår utgifter man har i forbindelse med inntekten. Det kan eksempelvis være utgifter du må bruke til arbeidsklær, hjemmekontor, datamaskiner, utstyr, programvare og lignende. Minstegrensen er på 4.000 kroner, mens den øvre grensen ligger på 109.950 kroner. For pensjonsinntekter økte også satsen i 2022, med en nedre grense på 4.000 kroner og en øvre grense på 90.800 kroner.
For å unngå feil i skatteoppgjøret er det viktig at du sjekker informasjonen i skattemeldingen grundig og fører opp alle fradrag som kan være aktuelle for deg. På regjeringens hjemmesider finner du en fullstendig oversikt over alle satser, fradrag og beløpsgrenser.
Det finnes en rekke lover og regler knyttet til skatt. Det er først og fremst viktig at du oppgir korrekt og fullstendig informasjon i skattemeldingen din. Hvis du som privatperson ikke logger inn for å sjekke skattemeldingen og foretar endringer innen fristen den 30. april, sendes den inn med de forhåndsutfylte opplysningene. Du kan imidlertid også endre på den etter at fristen har løpt ut.
Husk at du har plikt til å levere inn skattemelding innen fristen som næringsdrivende. Fristen for næringsdrivende utløper 31. mai. Hvis du ikke leverer innen denne fristen eller hvis du oppgir uriktige opplysninger i skattemeldingen, har skatteetaten mulighet til å opprette endringssak. Det betyr at skatteetaten kan beregne skatt ved skjønn. Utover det kan du bli pålagt å betale tilleggsskatt på 20, 40 eller 60 prosent. Hvis du oppgir feil opplysninger som gir deg en skattemessig fordel, risikerer du dessuten i verste fall å bli politianmeldt.
Dersom du bor eller oppholder deg i et annet land, kan det være vanskelig å vite om du skal betale skatt i Norge og om du må levere skattemelding. For å kunne kalle deg skattemessig emigrert fra Norge må du oppfylle alle disse tre vilkårene:
Det gjelder egne regler for deg som har bodd mindre enn 10 år i Norge før du flytter utenlands, for eksempel hvis du flytter tilbake til Norge og så ut igjen i verden. Men dersom du har bodd i Norge i mer enn 10 år før du flytter til utlandet, må du oppfylle alle de ovennevnte kravene i tre år (sammenhengende) før du kan få innvilget skattemessig emigrasjon. Når du har oppfylt vilkårene i de tre årene etter utflytting, kan du emigrere skattemessig det påfølgende fjerde året, men du må fortsatt levere inn skattemelding til Norge for de tre årene du har bodd utenlands. Når du har fått godkjent emigrasjon, trenger du ikke levere skattemelding til Norge.
Dersom du bor i et land som har skatteavtale med Norge, kan du påberope deg skattemessig bosted i dette landet. Du skal da betale skatt til landet der du disponerer bolig eller som er ditt sentrum for livsinteressene dine. Du kan også unngå dobbeltbeskatning om du flytter til et land som Norge har skatteavtale med, men skatteavtalene varierer, og det finnes ulike metoder for å unngå dobbeltbeskatning i de ulike skatteavtalene.
Husk at du mister medlemskap i folketrygden dersom du flytter til utlandet i mer enn ett år eller tar deg en jobb hos en utenlandsk arbeidsgiver. Du kan imidlertid søke om frivillig medlemskap i den norske folketrygden ved å søke til NAV internasjonalt. Du risikerer også å miste forsikringer du har tegnet i Norge.
Når du har mottatt skatteoppgjøret, må du sjekke om skattekontoret har endret skattegrunnlaget holdt opp mot det du oppga i skattemeldingen din. I så fall må du vurdere om endringene skattekontoret har gjort, er korrekte. Er de ikke det, bør du vurdere å klage på vedtaket. Du har også anledning til å klage på et vedtak som er fattet i en endringssak der du ikke har fått medhold.
Klagen sender du til organet som har truffet vedtaket. Du kan enten sende klagen som et brev til skattekontoret eller via Altinn (RF-1117). På skatteetatens hjemmesider kan du å enkelt sjekke hvorvidt du har grunnlag for å klage i det hele tatt. I klagen må du oppgi referansenummer på skatteoppgjøret ditt og vedtaksdato. Deretter er det viktig at du legger frem en eller flere påstander om hva du mener er feil i skatteoppgjøret. Du skal helst vise til både rettslige og faktiske forhold og redegjøre forholdene som påstandene dine bygger på. Det er ikke tilstrekkelig å bare hevde at fastsettelsen må være feil, uten å nærmere redegjøre for hvorfor. Dette oppfyller ikke kravene til innhold i klagen jevnfør skatteforvaltningsloven § 13-5, og vil følgelig ikke avbryte klagefristen. Du bør inkludere så mange opplysninger og så mye dokumentasjon som mulig i klagen din, forutsatt at det har betydning for fastsettelsen og eventuelle feil. Dersom saken på et senere tidspunkt skulle ende opp i domstolen, har du normalt ikke anledning til å legge frem nye opplysninger, dersom du ikke har oppgitt disse i klageprosessen.
Fra du har mottatt skatteoppgjøret, er klagefristen satt til seks uker. Noen ganger kan du være avhengig av å få opplysninger fra skatteetaten før du kan klage. I slike tilfeller vil klagefristen begynne å løpe fra tidspunktet du mottar disse opplysningene. Hvis skattekontoret mener du har tilstrekkelig opplysninger til å klage, vil det likevel ikke være noen utsatt klagefrist. Du har anledning til å søke om utsatt klagefrist, men det kan ikke påregnes at du vil få utsatt frist. Husk at du må betale restskatt selv om du har bestemt deg for å klage på skatteoppgjøret.
Som privatperson har du mulighet til å klage på skatteoppgjøret selv, men i særlig kompliserte saker kan det lønne seg å bruke en advokat som er spesialisert i skatterett. Hvis du trenger hjelp til å fylle ut skattemeldingen, finne ut hva slags fradrag du kan få eller bare trenger generell hjelp til å forstå skatteoppgjøret, kan du finne utfyllende informasjon på skatteetatens hjemmesider. Du kan også kontakte skatteetaten direkte med spørsmål du måtte ha knyttet til skattemeldingen, skatteoppgjøret eller andre forhold som har med skatt å gjøre.
Hvis du driver en bedrift eller et enkeltpersonforetak, bruker du sannsynligvis et regnskapsprogram. De fleste regnskapsprogram er i dag tilpasset på en slik måte at de legger til rette for innsending av nødvendig dokumentasjon som mva-meldinger og næringsoppgave til myndighetene. Ved å bruke et bra regnskapsprogram, blir det mye enklere å holde oversikt over inntekter og utgifter, og du kan enkelt sjekke informasjonen som er bokført i regnskapsprogrammet opp mot opplysningene i skatteoppgjøret. Mange regnskapsprogram tilbyr dessuten en tilnærmet ferdig utfylt næringsoppgave slik at denne jobben blir mye enklere for deg.
Mange bedrifter benytter seg også av en regnskapsfører. Dette vil gjøre arbeid med skattemelding, næringsoppgave og skatteoppgjør mye enklere. Du kan velge å ansette en regnskapsfører i bedriften eller å engasjere en ekstern regnskapsfører fra et regnskapsfirma. Hvis du velger å ansette en i bedriften din, er det gjerne bedre å overlate alt som har med regnskap å gjøre til regnskapsføreren. Dersom du heller velger å bruke en ekstern regnskapsfører, kan det være mer aktuelt å overlate enkelte oppgaver til vedkommende og gjøre det du føler deg komfortabel med selv.
Det er skatteoppgjøret som avgjør hvor mye du kommer til å betale i skatt for året som gikk. Derfor er det viktig at du tar deg tid til å gå ordentlig gjennom og sjekke at alt er korrekt. Til slutt går vi gjennom forhold som er viktig å huske på i forbindelse med skatteoppgjøret
Når du mottar skatteoppgjøret, bør du sjekke at opplysningene er riktige. Du bør blant annet sjekke om postene du strøk i skattemeldingen er tatt med i skatteoppgjøret, om du har fått med fradragene du førte opp i skattemeldingen og om du har fått fradrag på skatt du eventuelt har betalt i utlandet. Hvis du har solgt formuesgjenstander som hus eller bil i løpet av året, bør du dessuten sjekke at disse ikke er tatt med i skatteoppgjøret.
Fra og med 2017 har du kunnet endre opplysninger i skattemeldinger som allerede er innlevert i opptil tre år etter fristen for innlevering. Så hvis du har glemt å føre opp fradrag i løpet av de tre siste årene, har du enda mulighet til å gjøre endringer og få mer tilbake på skatten. Denne regelen legger også til rette for at du i inntil tre år kan opplyse om forhold du ikke var klar over på tidspunktet for innlevering av skattemelding fra tidligere år. Formue fra kryptovaluta eller inntekter i utlandet er eksempler på slike opplysninger.
Dersom du allerede skylder penger til det offentlige og får tilbake penger på skatten, kan skatteetaten gjennomføre en motregning. Det vil si at staten bruker pengene du har til gode til å betale ned det du skylder. Dette kan skjer dersom du skylder skatt fra tidligere år, merverdiavgift og særavgift, underholdsbidrag, erstatning i forbindelse med offentlig straffesak eller sivil sak eller andre krav du måtte ha til stat eller kommune. Hvis du enda har penger til gode etter at motregningen er gjennomført, vil du få disse utbetalt. Skatteetaten vil i slike tilfeller sende deg et orienteringsbrev om gjennomført motregning. Hvis du vil klage på motregningen, har du én måneds klagefrist.
Ønsker du hjelp med skatteoppgjør, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
