Vil du vite mer om det å starte firma? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hvordan du går frem for å starte et firma, hvilke selskapsformer du har å velge mellom, hvilke fordeler og ulemper knyttet til ulike organisasjonsformer du bør kjenne til, hva det koster å starte firma, og mye mer. Er du klar over at du må ha aksjekapital for å starte aksjeselskap? Og vet du egentlig forskjellen på enkeltpersonforetak og aksjeselskap? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Ønsker du hjelp med å starte firma, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
Mange har på et eller annet tidspunkt hatt en drøm om å drive for seg selv. Kanskje du sitter på tidenes forretningsidé eller har et inderlig ønsker om å styre din egen hverdag og være din egen sjef? Har du et produkt du vil ha ut til folket eller en tjeneste du føler at du er alene om å kunne tilby? Dersom du vurderer å starte din egen bedrift, er det en klar forutsetning at du har en idé som vil kunne være inntektsgivende på sikt. Det kan innebære at du er best innen din bransje og føler for å satse på deg selv for å danke ut konkurrentene, eller at du har oppdaget et hull i markedet som du kan fylle med noe unikt og eget. Men husk at det å starte for seg selv ikke trenger å bety at du må finne på noe helt nytt. Du kan basere deg på erfaringene du har gjort deg hittil i karrieren, og du har mye å tjene på å satse i et marked du allerede kjenner premissene for. Det som er avgjørende her, er at det er noe du kan tjene penger på - iallfall slik at du får dekket utgiftene knyttet til oppstarten.
Her er noen av fordelene med å starte og drive egen bedrift:
Du kan jobbe med det du brenner for. Glem skumle jobbintervjuer og manglende formelle kvalifikasjoner. Når du driver din egen bedrift, kan du i utgangspunktet jobbe med akkurat det du vil og skape din egen drømmearbeidsplass.
Hverdagen din blir mer fleksibel. Du styrer dagen din selv, om det så betyr å sove hele dagen og jobbe hele natten. Dette kan være en stor utfordring dersom du ikke er vant til å disponere tiden din selv, men når du får taket på det, er dette en av de største fordelene med å drive for seg selv.
Du får selvtillit og mestringsfølelse. Som selvstendig næringsdrivende eller gründer er læringskurven bratt, og du kommer til å erfare veldig mye på kort tid. Jo flere utfordringer du gyver løs på og, forhåpentligvis, mestrer, desto bedre vil du føle deg. Husk at prøving og feiling er en del av prosessen, og det lærer du også mye av!
Du får utnyttet din egen kapasitet og kompetanse. Vi har nok alle på et eller annet tidspunkt vært i en jobb som ikke lar oss utnytte potensialet vi har i oss. Når du driver for deg selv, kan du på en helt ny måte utforske hvor langt kompetansen og viljestyrken din kan ta deg.
Du er din egen sjef. Det vil si at det er du som setter målene og agendaen, og det er du og din innsats som bestemmer hvor mye du skal tjene. Alt overskuddet etter skatt går til firmaet og kan disponeres fritt, enten det betyr at du tar ut utbytte eller at du investerer mer i bedriften din.
I neste seksjon skal vi se litt på de ulike selskapsformene, og hvilke fordeler og ulemper som er knyttet til de ulike måtene å organisere virksomheten på.
Det er fordeler og ulemper knyttet til alle organisasjonsformer, og her skal vi gå igjennom de som er mest sentrale. Selskapsformen vil nemlig ha betydning for hvordan du kan organisere firmaet ditt, og hvordan risiko, ansvar, kostnader og rettigheter fordeles.
Fordeler: Dette er den enkleste og billigste måten å starte firma på. Registreringen er helt gratis, det er svært få formelle krav knyttet til opprettelse og drift, og foretaket er egentlig bare en forlengelse av deg.
Ulemper: Siden firmaet er en forlengelse av deg, er det også du som står personlig ansvarlig for bedriftens økonomi, enten det går opp eller ned. Du kan heller ikke ansette deg selv, og du har dermed færre sosiale rettigheter enn vanlige ansatte vil ha knyttet til for eksempel pensjon og sykepenger.
Fordeler: Det personlige ansvaret ditt er begrenset, da du ikke står personlig ansvarlig for bedriftens økonomi. Du kan også være ansatt i ditt eget selskap, slik at du har de samme sosiale rettighetene som andre lønnsmottakere. Det vil også si at du kan bygge opp egenkapital i selskapet til en lavere skattesats enn du ville hatt i ENK.
Ulemper: Registreringen er litt komplisert, da det er en del dokumenter og formaliteter som må være på plass. I tillegg har du regnskapsplikt, noe som betyr at du også må levere årsregnskap. Det er også krav om aksjekapital, i tillegg til at du må betale et etableringsgebyr for å opprette AS.
Fordeler: Det er enkelt å starte opp, og det kreves ingen egenkapital. Både kostnader, risiko, arbeidsmengde og ansvar deles med noen andre, da det alltid skal være to eiere som representerer selskapet. Også her kan du bygge opp egenkapital med en lavere skattesats enn i ENK.
Ulemper: I likhet med ENK har du også her ubegrenset personlig ansvar for bedriftens økonomi, selv om du deler dette med én eller flere eiere. I tillegg kan ingen av eierne ansettes i bedriften, og går dermed glipp av sosiale rettigheter som sykepenger og pensjon. Opprettelse av selskapet medfører et gebyr.
Det finnes selvsagt uendelige variasjoner med hensyn til kostnader knyttet til innkjøp og drift. Ulike bransjer og forretningsmodeller vil kreve ulike ting, og de faktiske kostnadene vil dermed kunne variere veldig mye fra virksomhet til virksomhet. I denne artikkelen kommer vi dermed til å redegjøre for kostnader knyttet til opprettelsen av selve foretaket.
Enkeltpersonforetak er i utgangspunktet helt gratis å opprette, og det innebærer registrering i Enhetsregisteret, samt at du får et eget organisasjonsnummer. I tillegg kan du registrere deg i foretaksregisteret. Dette koster mellom 2.000 og 3.000 kroner for enkeltpersonforetak, og gir en firmaattest i tillegg til enerett til firmanavnet du har valgt. Du kan lese mer om hvem som har registreringsplikt i Foretaksregisteret hos brreg.
Aksjeselskap er forbundet med litt flere kostnader. For det første må du ha minimum 30.000 kroner i aksjekapital. Merk at dette ikke er et gebyr, men en sikkerhet, så det er ikke penger du har tapt. I tillegg vil registrering i foretaksregisteret koste fra rundt 5.500 kroner for AS. Det er heller ikke uvanlig å benytte seg av advokat, regnskapsfører eller revisor i oppstartsfasen, og det naturlig nok også måtte regnes inn i budsjettet. Du kan lese mer om dette i guiden vår om hvordan man oppretter et AS.
Du må regne med noen utgifter i forbindelse med regnskapsføringen, selv om du kan spare en del penger på å gjøre det selv.
For et regnskapsprogram som kan hjelpe med enkel regnskapsføring, må du som regel betale mellom 100 og 300 kroner i måneden. Dersom du trenger flere funksjoner knyttet til for eksempel timeføring eller prosjektplanlegging, koster det som regel fra 500 kroner i måneden. Vi har en dedikert guide der du kan lese mer om ulike regnskapsprogrammer.
Regnskapsfører kan også være et alternativ, og for enkelte virksomheter vil det være et krav. Normal timepris for regnskapsfører vil være mellom 600 og 1.400 kroner per time, uavhengig av selskapsform. Vi har en egen guide der vi skriver mer om hva det koster å benytte en regnskapsfører.
Det er flere spørsmål du burde tenke igjennom før du begynner registreringen. Spesielt dersom du skal starte aksjeselskap kreves det litt planlegging o forkant.
Dette er viktige spørsmål du må tenke gjennom:
Hvordan du registrere foretaket rent praktisk, er litt avhengig av selskapsform. Enkelte krever et registreringsgebyr, i tillegg til at du ofte må ha enkelte juridiske formaliteter på plass.
Men rent grunnleggende må du gjennom følgende:
Det er flere lover og forskrifter det er viktig å vite om når du skal starte og drive egen bedrift. De mest sentrale vil være bokføringsloven og bokføringsforskriften, i tillegg til regnskapsloven. Det er viktig at du forstår forskjellen på regnskapsplikt og bokføringsplikt:
Bokføringsplikten gjelder alle foretak som tjener over 50.000 kroner, og innebærer blant annet at alle transaksjoner bokføres og dokumenteres ved hjelp av bilag, i et systematisk oversiktlig regnskap. I tillegg skal alle disse bilagene oppbevares trygt i minimum fem år.
Regnskapsplikten er litt mer omfattende. Virksomheter som har regnskapsplikt, må nemlig hvert år sende inn årsregnskap til Regnskapsregisteret, samt skattemelding og næringsoppgave til Skatteetaten. Noen selskaper vil også ha krav om revisjon, som vil si at årsregnskapet skal kontrolleres av en revisor.
Enkeltpersonforetak kan slippe unna kravet om regnskapsføring dersom inntektene ikke overstiger 50.000 kroner. Dersom du omsetter for over 50.000 kroner i løpet av 12 måneder, har du bokføringsplikt, og må føre regnskap i henhold til bokføringsloven med forskrifter. Enkeltpersonforetak vil som regel ikke ha regnskapsplikt, og trenger dermed ikke å tenke på regnskapsloven. Du kan lese litt om unntakene hos Altinn.
Aksjeselskap (AS) er regulert av aksjeloven, i tillegg til at selskapet har regnskapsplikt og bokføringsplikt. Det vil si at både regnskapsloven, og bokføringsloven med forskrifter vil være relevant dersom du fører regnskap i aksjeselskap.
I tillegg kan det være greit å være oppmerksom på de nye reglene som gjelder fra 2023. De fastslår at de fleste næringsdrivende må sende inn skattemeldingen på et såkalt standardisert digitalt format, fra og med inntektsåret 2023. Dette kan du lese mer om hos Skatteetaten.
Det er mange potensielle fallgruver når du skal starte og drive egen bedrift. Selv om du garantert kommer til å gjøre noen småfeil her og der, er det greit å gjøre det du kan for å unngå de vanligste fellene for nye næringsdrivende.
Velg riktig selskapsform. Ulike selskapsformer vil ha både fordeler og ulemper, og du burde sette deg inn i disse forskjellene før du velger selskapsform. Husk at rammevilkårene til selskapsformen du velger kan ha stor betydning for hvordan du kan drive firmaet ditt, og hvilken innvirkning det kan ha på din personlige økonomi.
Registrer og opprett firmaet så tidlig i prosessen som mulig. Selv om du ikke kommer til å tjene penger fra dag én, vil du sannsynligvis ha utgifter i forbindelse med etableringen. Regnskapsføringen knyttet til oppstartskostnader og rapportering til skattemyndighetene vil være langt enklere dersom du har dette i orden fra begynnelsen av.
Bruk regnskapsfører. Med mindre du har utstrakt kompetanse i regnskapsføring og økonomi, vil vi absolutt anbefaler at du benytter deg av en regnskapsfører. Dette gjelder kanskje spesielt i oppstartsfasen, da det er viktig å etablere gode rutiner som forholder seg til relevant lovverk. Etterhvert kan du se hvor mye du kan gjøre selv, og hvor mye du velger å delegere bort til en regnskapsfører.
Det å starte eget firma er et stort steg som kan åpne et hav av muligheter, men det er liten tvil om at det også krever hardt arbeid og grundige forberedelser for å virkelig lykkes - og sannsynligvis en god del tid og penger. Som du ser, finnes det ikke en enkel oppskrift som vil passe for alle, men vi håper at denne artikkelen likevel har gitt deg noen gode tips og idéer du kan ta med deg videre!
Ønsker du hjelp med å starte firma, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
