Vil du vite mer om regnskapsbyrå i Oslo? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite når du skal velge regnskapsfører i hovedstaden. Vi forklarer de viktigste begrepene du bør ha oversikt over, og svarer på de vanligste spørsmålene om regnskap og regnskapsbyråer. Som for eksempel: Hva betyr det egentlig at en regnskapsfører er autorisert? Og må du egentlig ha regnskapsfører i det hele tatt? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Ønsker du pristilbud på regnskapsbyrå i Oslo, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
Enkelt forklart går regnskap ut på å systematisk registrere og føre oversikt over inntekter, utgifter, gjeld og eiendeler i en virksomhet. Regnskapet er altså en oversikt over virksomhetens økonomi og et verktøy for å vurdere den økonomiske situasjonen og driften. Regnskapsbyråer er bedrifter som er spesialister på nettopp dette.
I tillegg til å ta hånd om det løpende regnskapet med håndtering og arkivering av inn- og utgående fakturaer og andre bilag, pleier regnskapsbyråene også å ta hånd om avstemninger, periodisering, momsoppgjør og årsoppgjøret.
Regnskapsfører håndterer ofte også kjøring av lønn til ansatte, lønnsslipper, skattetrekk, feriepenger, fakturering og diverse rapportering til offentlige myndigheter. Regnskapsbyråene pleier som regel å ha samarbeidsavtaler med inkassobyråer som håndterer ubetalte krav. Rådgivning angående økonomi, skatt og avgifter er også en viktig del av det regnskapsbyråene driver med.
Omfanget og akkurat hvilke oppgaver regnskapsbyrået påtar seg, varierer en del fra oppdragsgiver til oppdragsgiver. Har du et enkeltpersonforetak med beskjeden omsetning, og ingen ansatte eller kompliserende forhold, vil regnskapet være tilsvarende enkelt. For en stor bedrift med mange ansatte, med en virksomhet som kanskje er spredt over flere land og sektorer, vil regnskapet være tilsvarende mer komplisert - med tilsvarende krav til kompetanse hos regnskapsbyrået.
Når vi snakker om virksomheter og bedrifter i denne sammenhengen mener vi alle typer økonomiske foretak knyttet til næring. I Norge skiller vi som regel mellom to hovedgrupper bedrifter, alt etter hvordan de er organisert:
Personlige selskaper / bedrifter og bedrifter:
Virksomheter / bedrifter som regnes som egen juridisk enhet:
Hvorvidt du har regnskapsplikt, avgjøres ikke bare av organisasjonsformen, men også av størrelsen på virksomheten og på om du / dere er er underlagt bestemte regler eller tilsyn. For eksempel gjelder regnskapsplikten først når omsetningen kommer over et bestemt nivå eller et visst antall årsverk. Hvis virksomheten har regnskapsplikt, skal det som et minimum utarbeides årsregnskap som viser resultat, balanse og noter. Alle nøkkeltallene i regnskapet vil være offentlig tilgjengelige.
Regnskapsplikt medfører imidlertid ikke noe krav om at du må engasjere et regnskapsbyrå, kun at regnskapet skal føres. Det er altså ikke noe i veien for at du kan føre regnskapet selv, hvis du har kunnskapen til det. På Lovdata finner du en komplett liste over hva slags firma som er regnskapspliktige.
Du kan også lese mer om regnskapsplikt hos Altinn.
Med mindre du har økonomiutdannelse eller er spesielt interessert, kan det være vanskelig å vurdere hvilket regnskapsbyrå som er det beste. I prinsippet skal de jo alle gjøre nøyaktig den samme jobben og følge de samme reglene. I praksis derimot, er det litt mer sammensatt. Hvis vi ser bort fra pris og kostnader et øyeblikk, er det en rekke faktorer du bør i ha i bakhodet når du skal velge regnskapsbyrå:
En regnskapsfører kan være en viktig sparringspartner og rådgiver for deg og bedriften din. Det forutsetter at regnskapsføreren har tid til deg og er tilgjengelig for spørsmål og råd - helst uten at taksameteret skrus på hver gang. Det er også en stor fordel om regnskapsføreren har kunnskap om hvordan din næring fungerer. Driver du for eksempel i kultursektoren, vil du møte helt andre utfordringer enn hvis du driver med landbruk - og jo bedre regnskapsføreren kjenner bransjen, desto bedre råd kan du forvente å få. Helt konkret kan det dreie seg om hva som kan trekkes fra og hvordan driften bør innrettes med tanke på beskatning og forvaltning av verdier.
Du bør heller ikke automatisk velge et stort regnskapsbyrå. Det kan godt være en utmerket match, men for mindre virksomheter kan et mindre regnskapsbyrå være vel så smart. Særlig hvis det betyr mer personlig service. Enten du velger et større eller mindre regnskapsbyrå, er det viktig med en forventningsavklaring: Sørg for at du har en god forståelse av hva du skal gjøre og hvilke oppgaver som skal håndteres av regnskapsføreren.
Et annet moment som er verdt å ta med i vurderingen, er hvilke tekniske løsninger regnskapsbyrået bruker. Web og sky-baserte regnskapssystemer betyr at du kan gjøre deler av jobben selv og overlate andre deler til regnskapsføreren. Bankintegrasjon og apper er også en del av dette - teknologi som kan gjøre hverdagen enklere. Hvis du kan ta deler av jobben selv, betyr det mindre jobb for regnskapsføreren og lavere kostnader for deg.
Når det er sagt, så er det ikke slik at de tekniske løsningene er gratis, selv om det er lett å få det inntrykket. Det vil ofte være snakk om ulike abonnementsløsninger eller gebyrer - eller kostnadene er bakt inn i regnskapsbyråets øvrige honorarer. Eller basis-tjenester kan være mer eller mindre gratis, mens du må betale for ekstra-tjenester, “tilleggsmoduler” og tilsvarende. Det kan på den måten minne om utviklingen i banktjenester: Automatisering gjør mange prosedyrer enklere, men skyver samtidig oppgaver over på deg som kunde.
Når du skal velge regnskapsbyrå, bør du derfor tenke gjennom hvor mye du er villig til å gjøre selv. Som regel vil du ha en viss fleksibilitet, men desto flere arbeidsoppgaver du ønsker å overlate til regnskapsføreren, desto mer må du regne med å betale for regnskapet totalt.
Kanskje har du også en bank som ønsker å fortsette å bruke. Da er det relevant å ta regnskapsbyråets tekniske plattform med i vurderingen. Kan de tilby bankintegrasjon med din bank, eller er du villig til å bytte bank? I så fall kan du regne med at regnskapsbyrået du velger vil hjelpe deg med dette.
Tiden da man dro på fysisk besøk til regnskapsføreren to ganger i året med en skoeske full av kvitteringer, er nok over for de fleste. Fysisk nærhet til regnskapsbyrået er ikke lenger like viktig siden det meste foregår digitalt. Det menneskelige aspektet er imidlertid like viktig som før, selv med alle IT-løsningene. Regnskapsføreren skal forhåpentligvis være en støttespiller for deg og bedriften din i mange år, så det er lurt å bruke litt tid på valget.
I Oslo har du et særdeles bredt utvalg av regnskapsførere å velge blant og konkurransen mellom dem er hard. Noen av de mest populære er:
Accountor: Nord-Europas største virksomhet innen regnskapstjenester og rådgivning. Accountor har 70 kontorer i Norge.
ECIT: Profilerer seg med at de tilbyr en kombinasjon av økonomi og IT-tjenester. Ecit er også opptatt av lokal forankring og markedsforståelse.
Effectus Regnskap: Retter seg særlig inn mot små og mellomstore bedrifter. Effectus holder til på Karihaugen i Oslo.
Azetz: I tillegg til regnskap tilbyr Azets tjenester innen bemanning og HR. Selskapet har femti kontorer over hele landet.
Solid Regnskap: Solid er et mindre regnskapsbyrå som er opptatt av nær kundekontakt og tilby tjenester ut i fra den enkelte kundes individuelle behov.
Det finnes også en rekke andre mindre aktører i og rundt Oslo som er verdt å sjekke ut. Gå ikke simpelthen for det første og beste, men ta en ringerunde eller innhent tilbud via nett. Eller hvorfor ikke gjør det enda enklere? Gå inn på Regnskapssmart og legg inn dine behov, så vil du bli kontaktet av aktuelle regnskapsbyråer som matcher dine kriterier.
Enten du er tidlig i etableringsfasen eller har kommet så langt at du er klar til å kontakte et regnskapsbyrå, kan det være greit å ha en viss kjennskap til de viktigste begrepene og prinsippene som gjelder innen regnskap. Her er noen av dem:
Debet og kredit. Tallene som bokføres på venstre side av en konto kalles debet, tallene på høyre side kalles kredit. I følge prinsippet om tosidig bokføring skal en postering på venstresiden (debet) også ha en lik postering i høyre kolonne (kredit) slik at summen blir null.
Bokføringsplikt. En virksomhet er enten kun bokføringspliktig eller både bokføringspliktig og regnskapspliktig. Har du bare bokføringsplikt - som i praksis gjelder mange enkeltpersonforetak - behøver du ikke sende årsregnskapet til Regnskapsregisteret. Du må likevel føre regnskap og følge bokføringsloven.
Årsregnskap. Bedrifter som har regnskapsplikt må legge frem et årsregnskap som viser resultat, balanse og noter. Årsregnskapet sendes inn til Regnskapsregisteret via Altinn og er tilgjengelig for de som måtte ønske å se det.
Årsberetning. En rapport som beskriver selskapets tilstand og fungerer som et supplement til årsregnskapet. Årsberetningen gir en dypere forståelse av økonomien i virksomheten, utviklingen og resultat, samt eventuell utviklings- og forskningsaktivitet.
Bokføringsregler. Bestemmelser som skal sikre at opplysningene i regnskapet blir registrert og dokumentert på en korrekt og tilfredsstillende måte.
Næringsoppgave. Leveres av alle næringsdrivende sammen med skattemeldingen eller selskapsoppgaven. Tallene til næringsoppgaven hentes fra regnskapet og viser blant annet om du går med overskudd eller underskudd.
Autorisert regnskapsfører. En regnskapsfører som er blitt godkjent av Finanstilsynet og har lov til å utføre regnskap for andre virksomheter under bokførings- og regnskapslovgivningen. For å bli autorisert stilles bestemte krav til utdannelse, praksis og skikkethet.
Statsautorisert revisor. For å bli regnet som statsautorisert revisor, må man i dag ha mastergrad innen regnskap og revisjon, i tillegg til tre års praksis. En statsautorisert revisor kan ta på seg alle typer revisjonsoppdrag for alle typer selskaper.
Fravalg. Mindre aksjeselskaper kan under visse forutsetninger velge å ikke ha revisor og at regnskapet ikke skal revideres. Man snakker da om fravalg av revisjon.
Regnskapsbyråene varierer en god del i pris. Det finnes også flere betalingsmodeller som kan gjøre det vanskelig å sammenligne. For eksempel vil de ulike digitale løsningene - og hvor mye av jobben du selv velger å gjøre - påvirke prisen.
Ofte opererer regnskapsbyråene med ulike pakkepriser, eller stykkpriser på de ulike tjenestene. For eksempel tar noen seg betalt for hvert enkelt bilag de håndterer, mens andre lar deg abonnere på regnskapstjenester. I stedet for å betale for hver tjeneste, betaler du altså en fast sum hver måned.
Her er noen konkrete priseksempler:
I prinsippet er det ingenting som tilsier at du ikke kan føre regnskapet selv. Forutsetningen er at du er i stand til å gjøre det korrekt og kjenner de viktigste reglene. Om det er smart å gjøre regnskapet selv, er imidlertid et annet spørsmål.
Du vil kunne spare penger, men vil også måtte være innstilt på å sette av tiden som trengs. Det gjelder både tiden som går med til den løpende føringen av bilag og tiden som går med til årsoppgjør, rapportering med mer. Hvis det betyr at det går ut over den daglige driften og tiden du ellers bruker til arbeid som genererer kunder og / eller inntekt, kan vinninga fort gå opp i spinninga. For mange betyr det også mye stress.
Mange velger å overlate regnskapet til et regnskapsbyrå fordi de frykter det er for vanskelig å gjøre det selv. Har du en mindre virksomhet, for eksempel et enkeltpersonforetak, vil imidlertid de fleste kunne lære seg å føre regnskapet selv - hvis motivasjonen er der. Og med moderne IT-løsninger er det ingen grunn til å sitte gråtende over regnearket i sene nattetimer. Det finnes i dag en rekke regnskapsprogrammer som er spesielt egnet for deg som ønsker å føre regnskapet selv:
Conta og Fiken er to eksempler på slike programmer. I tillegg til selve regnskapet har disse programmene også integrerte løsninger for fakturering, scanning av bilag og rapportering som forenkler hverdagen. Også banker, som for eksempel DNB, Nordea og Sbanken har løsninger for deg som selv vil ta hånd om regnskapet.
En annen fordel med å gjøre regnskapet selv, er at det kan gi deg en dypere innsikt i driften av selskapet, noe som kan bidra til at du gjør bedre og mer økonomiske beslutninger.
Har du revisjonsplikt, bør du imidlertid være ganske trygg på at du gjør alt korrekt. Hvis ikke vil revisor måtte bruke tid på å finne ut av og korrigere feilene. Og siden revisorer gjerne har enda høyere timepriser enn regnskapsførere, kan det fort bli dyrt.
En dyktig regnskapsfører koster penger, men kan også bidra til at du sparer penger. Med andre ord: Regnskap oppleves kanskje som en ren utgift, men er ofte tjenester som finansierer seg selv - i alle fall til en viss grad. Det mest åpenbare er at regnskapsføreren kan utnytte mulighetene til skattefradrag som du ellers kunne gått glipp av. Siden du kan føle deg trygg på at alt er riktig ført, vil du også lettere unngå ubehagelige problemer som baksmell på skatten eller at regnskapet ikke blir godkjent.
Ønsker du pristilbud på regnskapsbyrå i Oslo, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
