Vil du vite mer om dekningsbidrag? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om dekningsbidraget, hva det er, hvordan du regner det ut, hvordan det kan hjelpe bedriften din, og mye mer. Dekningsbidraget viser hvor lønnsomt et produkt, en produktgruppe, en avdeling eller hele virksomheten er, og det viser dessuten hvor mye du har igjen til å dekke faste kostnader. Vet du hva som er forskjellen mellom faste og variable kostnader? Og vet du hva du kan gjøre for å øke dekningsbidraget? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Ønsker du hjelp med dekningsbidrag, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
Hvis du driver et selskap, er det viktig å vite om virksomheten din er lønnsom og hvor lønnsom den eventuelt er. I den forbindelse ser mange på resultatmargin, da denne forteller hvor mye selskapet får igjen for hver krone det omsetter. Men hvis du ønsker å forstå hvordan et spesifikt produkt bidrar til selskapets fortjeneste, må du se på dekningsbidraget. Hvis du trekker fra variable kostnader fra prisen du tar for et produkt eller en tjeneste, sitter du igjen med dekningsbidraget.
For å regne ut dekningsbidrag trekker du altså bare variabel kostnad fra salgspris. Se for deg at du selger et produkt for 300 kroner. Det koster deg 40 kroner å produsere produktet, emballasjen koster 12 kroner og du må betale 10 kroner i frakt. De variable kostnadene tilsvarer da 62 kroner. Trekker du de 62 kronene i variable kostnader fra salgsprisen på 300 kroner, vil dekningsbidraget være 238 kroner. Dette går til å dekke selskapets faste kostnader og til eventuell fortjeneste. Dekningsbidrag kalles også avanse eller bruttofortjeneste.
Det er viktig å kalkulere dekningsbidrag fordi det hjelper selskapet å avgjøre hvilke produkter de skal fortsette å selge og hvilke de heller bør kvitte seg med. Hvis dekningsbidraget for et produkt er negativt, innebærer det at selskapet taper penger på hvert produkt de leverer. Da må selskapet vurdere å slutte å selge produktet eller å øke prisen. Hvis dekningsbidraget er positiv, er det sannsynligvis lønnsomt å fortsette å selge produktet, da det bidrar til å dekke selskapets faste kostnader og til å eventuelt gi fortjeneste. Dekningsbidrag kan regnes ut for et enkelt produkt, men også en gruppe produkter, en avdeling eller for hele selskapet.
Dekningsbidrag kan hjelpe et selskap med å treffe gode avgjørelser på flere områder. Se for deg at bedriften din eier en maskin som er i stand til å produsere to forskjellige typer verktøy som du så selger til kunder. Kanskje mistenker du at du tjener mer på å produsere og selge det ene verktøyet sammenlignet med det andre. Da vil det lønne seg å finne ut hva som er dekningsbidraget for hver enhet. Finner du ut at dekningsbidraget er høyere for det ene verktøyet, kan bedriften være tjent med å bare produsere dette og stoppe produksjonen av det andre. Slike kalkyler er særlig nyttig å utføre for bedrifter med et bredt utvalg av produkter. Det vil bidra til at bedriften kan allokere ressurser på en mest mulig effektiv måte til produkter med høyest potensiale for fortjeneste.
Analyser av dekningsbidrag kan også brukes til å estimere hvor mye et selskap må selge av bestemte produkter for å ha nok inntekter til å dekke faste kostnader eller for å oppnå fortjeneste av en viss sum. Videre kan slike analyser være et nyttig bidrag i selskapets planer og budsjetter for fremtiden.
Nå som vi har sett på hva dekningsbidrag er og hvorfor det er viktig, skal vi se nærmere på noen sentrale begreper knyttet til dekningsbidrag.
Dekningsgrad: Dekningsgrad er per definisjon dekningsbidrag regnet ut i prosent. Når du har kalkulert dekningsbidrag for et bestemt produkt, produktgruppe eller en avdeling, kan du bruke tallene til å regne ut dekningsgraden. Vi kan se nærmere på eksempelet vi nevnte innledningsvis der vi fant et dekningsbidrag på 238 kroner for et produkt som selges for 300 kroner. Ved å gange 238 med 100, for så å dele summen på 300 kroner i salgspris, får vi 79,33 %. (238*100) / 300 = 79,33. En dekningsgrad på 79,33 % innebærer at 79,33 % av salgsprisen er igjen til å dekke faste kostnader og eventuell gi en fortjeneste.
Faste kostnader: Når man skal regne ut dekningsbidrag, er det viktig å skille på faste kostnader og variable kostnader. Faste kostnader viser til utgifter bedriften har uavhengig av produksjon. Disse varierer ikke, men er faste. Eksempler på faste kostnader inkluderer leie av kontorer og lokaler, lønn til ansatte, forsikringer og lignende. Dekningsbidrag brukes til å dekke faste kostnader.
Variable kostnader: Variable kostnader vil som navnet tilsier, variere. Disse kostnadene avhenger av produksjon og produksjonsvolum og oppstår i forbindelse med at produkter produseres eller tjenester leveres. Eksempler på variable kostnader inkluderer råvarer som kjøpes inn for å produsere produktene bedriften selger, frakt og emballasje. Normalt vil bedriften ha høyere variable kostnader desto mer den produserer. For å kunne regne ut dekningsbidrag på en presis måte, er det viktig at du kun trekker variable kostnader fra salgsprisen, og ikke faste kostnader. Merk av provisjonslønn til ansatte varierer etter produksjonsmengde, og er derfor en variable kostnad. Dette i motsetning til fast lønn.
Bruttofortjeneste og nettofortjeneste: Bruttofortjeneste er det samme som dekningsbidrag og viser hvor mye en bedrift tjener på en konkret vare eller tjeneste. Bruttofortjeneste regnes altså ut ved å trekke innkjøpsprisen fra salgsprisen. Nettofortjeneste på den annen side viser hvor mye overskudd du har etter at du har tatt høyde for alle kostnader, inkludert faste kostnader. Dette tilsvarer en eventuell fortjeneste.
Selvkostkalkyle: En selvkostkalkyle brukes for å beregne salgspris på produkter eller tjenester. Når man setter opp en selvkostkalkyle, tar man utgangspunkt i kostnader som kreves for å produsere et bestemt produkt, samt alle indirekte kostnader (faste kostnader) man må regne med å betale. Det legges også inn en fortjeneste i kalkylen. Til sammen danner dette grunnlaget for en salgspris som både skal dekke alle kostnader ved å produsere et produkt og samtidig gi en viss fortjeneste.
Dekningsbidrag er først og fremst viktig å regne ut for å finne ut om bedriften tjener nok penger og for å iverksette tiltak som bidrar til at bedriften tjener mer penger eller unngår å tape penger. Loven sier lite om beregning av dekningsbidrag, men hvis du har valgt aksjeselskap som organisasjonsform, påligger det likevel styret et ansvar for å legge til rette for forsvarlig organisering av selskapet, herunder å fastsette planer og budsjetter og holde seg orientert om selskapets økonomisk stilling, samt å se til at regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for tilstrekkelig kontroll, jevnfør Aksjeloven § 6-12.
Loven krever også at ledelsen skal sørge for gode rammebetingelser og økonomiske midler for å ivareta selskapets daglige drift på forsvarlig vis. Ved å regne ut dekningsbidrag, enten for konkrete produkter, produktgrupper, avdeling eller hele virksomheten, får du et oversiktlig bilde av virksomhetens eller produktenes lønnsomhet, og du kan gjennomføre tiltak for å bedre situasjonen hvis det skulle vise seg å være nødvendig.
Driver du et enkeltpersonforetak, er du ikke bundet av reglene i aksjeloven, men det vil likevel lønne seg å vite hvilke produkter som gir overskudd og om virksomheten i det hele tatt er lønnsom. Selger du produkter med høyt dekningsbidrag, kan du enkelt dekke de faste kostnadene bedriften har, du sørger for god likviditet og kan ivareta bedriftens betalingsforpliktelser. Likviditet viser til bedriftens betalingsevne og kjøpekraft, samt hvor mye midler den har tilgjengelig til enhver tid. Uten god likviditet, risikerer du å ikke få betalt regningene dine i tide og det kan være vanskelig å få lån. Du kan lese mer om likviditet i denne artikkelen.
Selv om det høres ganske enkelt ut å regne ut dekningsbidrag, er det ikke utenkelig at man kan ha behov for profesjonell hjelp. I utgangspunktet er regnestykket enkelt: man trenger bare å trekke variable kostnader fra salgsprisen. Men det er ikke alltid like lett å finne ut hva som er de variable kostnadene for et produkt, en avdeling eller en hel virksomhet. Det kan til tider være vanskelig å skille mellom variable og faste kostnader og da blir det vanskeligere å regne ut dekningsbidraget på en presis måte. I verste fall kan en feilberegning vise at et produkt koster mer å produsere enn det egentlig gjør fordi man har inkludert kostnader som egentlig er faste kostnader. Hvis det så fører til at du stopper salget av et produkt som egentlig er lønnsomt, kan du tape penger i det lange løp.
En regnskapsfører kan hjelpe til med utregningene og gi generell økonomisk rådgivning. I tillegg kan de ta seg av en rekke andre oppgaver blant annet knyttet til regnskapsføring og rapportering av nødvendig dokumentasjon til myndighetene. Små bedrifter i oppstartsfasen tar seg gjerne av den slags selv, men etterhvert som bedriften vokser og regnskapsarbeidet blir mer omfattende, er det lurt å vurdere å bruke en regnskapsfører. Man kan velge å ansette en regnskapsfører fast i bedriften eller å bruke en ekstern regnskapsfører fra et regnskapsfirma. Om man velger å ansette en egen regnskapsfører, kan vedkommende ta seg av alt arbeid knyttet til regnskapet og i tillegg bidra med økonomisk rådgivning, beregning av dekningsbidrag og lignende. Dette kan imidlertid være et nokså kostbart alternativ for bedrifter i oppstartsfasen.
Alternativt kan man bruke en regnskapsfører hos et eksternt regnskapsfirma. I slike tilfeller er det vanlig å fordele oppgaver dere i mellom på. På den måten kan du gjøre det du selv føler deg komfortabel med og overlate vanskeligere arbeid til regnskapsfører. Da får du også mer tid til å fokusere tiden din på bedriftens kjerneoppgaver. Om du bare har trenger hjelp til økonomisk rådgivning, kan du be om slike tjenester konkret. Det samme gjelder hvis du bare trenger hjelp til generell regnskapsføring. I alle tilfeller bør du gjøre grundige undersøkelser av markedet før du engasjerer en regnskapsfører. Prisvariasjonen kan være nokså stor, men de fleste vil ta en timepris mellom 700 og 1.500 kroner. Du kan eventuelt hente inn tilbud fra flere regnskapsførere slik at du kan sammenligne dem på tjenester de tilbyr og pris.
Som nevnt er det viktig å skille mellom faste og variable kostnader når man skal regne ut dekningsbidrag. Dette er ikke alltid så enkelt som det høres ut. Du bør skaffe deg en oversikt over alle kostnader bedriften har og kategorisere dem som variable eller faste. Men noen ganger kan enkelte kostnader falle litt inn i begge kategorier. For eksempel er lønn til ansatte innen IT og regnskap gjerne faste kostnader for bedriften. Men andre ansatte, som selgere, kan lønnes med provisjon, og da blir denne ansatte plutselig en variabel kostnad fordi kostnader avhenger av produksjonsmengde. Derfor er det viktig at du tar deg god tid og på en grundig måte separerer faste og variable kostnader når du skal regne ut dekningsbidrag, enten du regner ut dekningsbidraget for et enkelt produkt, en avdeling eller for hele virksomheten totalt.
Et annet eksempel på vanskeligheter med å skille variable og faste kostnader ser vi ved innkjøp av en ny maskin. Maskinen kan kategoriseres som en variabel kostnad fordi den bidrar til økt produksjon, men den kan også sees på som en fast kostnad fordi du betaler en engangspris for maskinen og den prisen ikke varierer med produksjonsmengde.
Etter at du har regnet ut dekningsbidrag for produktene du selger, kan du vurdere om du skal fortsette å selge dem til samme pris eller om du bør gjøre noen endringer for å øke dekningsbidrag og på den måten øke fortjenesten. Som regel kan du øke dekningsbidraget ved å øke prisen eller å kutte kostnadene. Det er dessuten viktig at du følger med på markedets trender for å finne ut om disse kan påvirke dekningsbidraget fremover. Hvis råvarer blir dyrere, må du vurdere å øke prisen på produktene dine eller å finne en rimeligere leverandør. Det er heller ikke uvanlig for bedrifter å ha en fast dekningsgrad på bestemte produkter. Dersom kostnaden øker, må prisen økes tilsvarende for å opprettholde den samme dekningsgraden som tidligere. Ofte kan det lønne seg å kjøpe inn råvarer i store mengder og på den måten få en bedre innkjøpspris. Da blir de variable kostnadene lavere.
Ønsker du hjelp med dekningsbidrag, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
