Vil du vite mer om bokføringsloven? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om bokføringsloven, hvilke lover og regler du må følge, hvordan du kan få hjelp med bokføring, hva som er viktig å huske på, og mye mer. Med gode bokføringsrutiner blir det enkelt å overholde reglene. Vet du hva som avgjør om du er bokføringspliktig? Kjenner du til de grunnleggende bokføringsprinsippene som inngår i bokføringsloven? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Ønsker du hjelp med bokføringsloven, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
Bokføringsloven regulerer hvordan økonomiske bevegelser skal registreres og dokumenteres i norske virksomheter. Loven spesifiserer hvem som er bokføringspliktige og som omfattes av loven, samt hvilke regler som gjelder for bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger. Hvis du driver en næringsvirksomhet i Norge og har bokføringsplikt, må du sørge for at du fører regnskap på en måte som samsvarer med reglene i bokføringsloven og bokføringsforskriften. Bokføringsforskriften spesifiserer og utdyper reglene som finnes i bokføringsloven. Mens bokføringsloven inneholder mer overordnede prinsipper, går bokføringsforskriften mer i detalj og regulerer blant annet hvor jevnlig regnskapet skal oppdateres og hvilke opplysninger som skal inkluderes i en faktura og lignende.
Bokføring betyr at næringsdrivende skal registrere alle transaksjoner bedriften gjennomfører og regnskapsmessige disposisjoner som har direkte betydning for bedriftens inntekter, utgifter, gjeld, eiendeler og egenkapital. Bokføring danner grunnlaget for årsregnskapet og annen dokumentasjon som bedrifter plikter å opplyse myndighetene om. Formålet med bokføringsloven er derfor å gi offentlige myndigheter mulighet til å kontrollere at norske bedrifter fører et ordentlig regnskap og se til at virksomhetene rapporterer inn riktige opplysninger. Bokføringen må derfor inneholde opplysninger som er av betydning for bedriftens årsregnskap. Det inkluderer blant annet beløper, bilagsnummer, dokumentasjonsdatoer, kontokoder og mva-koder. I tillegg stiller bokføringsloven krav til oppbevaring av regnskapsmateriale.
Bokføringsloven § 4 er en av de mer sentrale bestemmelsene i loven og inkluderer grunnleggende bokføringsprinsipper som alle bokføringspliktige skal følge.
Dette er bokføringslovens "ti bud":
Hvis du har startet for deg selv og skal i gang med bokføring for første gang, er det sannsynlig at du må forholde deg til en del nye begreper.
Her går vi gjennom noen viktige begreper knyttet til bokføring:
Bokføringsplikt: De fleste firmaer i Norge har bokføringsplikt. Bokføringsplikten omfatter alle aksjeselskap og de fleste enkeltpersonforetak. Hvis du driver et enkeltpersonforetak som tjener mer enn 50.000 kroner i året, har du bokføringsplikt. Tjener du mindre enn dette, er du unntatt bokføringsplikten. Hvis du ikke er bokføringspliktig, slipper du dessuten å levere næringsoppgave. Om du ikke enda er bokføringspliktig er det likevel viktig at du dokumenterer inntekter og kostnader i tråd med bokføringsloven, nettopp for å kunne dokumentere at du ikke har bokføringsplikt.
Regnskapsplikt: Mange forveksler bokføringsplikt og regnskapsplikt, men regnskapsplikten er mer omfattende enn bokføringsplikten. Alle aksjeselskap har regnskapsplikt, mens bare noen få enkeltpersonforetak har det. Et enkeltpersonforetak har kun regnskapsplikt dersom virksomheten enten har eiendeler som overstiger 20 millioner kroner, eller har et gjennomsnittlig antall ansatte som overstiger 20 årsverk. Regnskapsplikten innebærer at virksomheten må levere et årsregnskap til Regnskapsregisteret en gang i året. Det er regnskapsloven, og ikke bokføringsloven, som bestemmer hvordan årsregnskapet skal settes opp. Årsregnskapet blir så offentlig tilgjengelig slik at myndigheter, investorer, potensielle ansatte og andre kan se hvordan den økonomiske situasjonen i firmaet er.
Ajourhold: Et sentralt element i bokføringsloven er kravet til ajourhold. Det er omfanget og hyppigheten av transaksjoner som avgjør frister for regnskapsrapportering. Dette skal i utgangspunktet være hver fjerde måned, men enkeltpersonforetak som har færre enn 600 bilag i året, trenger bare å bokføre en gang i året.
Dobbel bokføring: I Norge er dobbel bokføring standarden for bokføring. Det innebærer at alle transaksjoner skal føres på to kontoer, både på debet (pluss) og på kredit (minus). På den måten går regnskapet i null. Hvis du for eksempel kjøper inn en ny laptop til bedriften din, må du føre det som et pluss på en kostnadskonto fordi det øker kostnadene deres, og minus på en bankkonto fordi bedriften har brukt penger. På den måten går beløpene i null og regnskapet "sjekker seg selv". Hvis ikke regnskapet går i null når du fører et bilag, er det en feil et sted.
Regnskapsprogram: Mange små og mellomstore bedrifter bruker i dag regnskapsprogram for å gjøre bokføringen enklere og mindre tidkrevende. Dette er ofte billigere enn å ansette en egen regnskapsfører. Regnskapsprogrammene har en rekke funksjoner som i stor grad automatiserer arbeidet med bokføring. Det finnes imidlertid store forskjeller på de ulike programmene der ute, men mange er tilpasset de lover og forskrifter som gjelder slik at du hele tiden bokfører på en måte som er i henhold til lovens krav.
I denne seksjonen går vi nærmere inn på andre sentrale bestemmelser i bokføringsloven og bokføringsforskriften. En slik bestemmelse knytter seg til kontantsalg. Hvis det gjelder deg, må du registrere kontantsalg fortløpende i et kassasystem. Kassasystemet skal dessuten ha en produkterklæring som oppfyller kravene i kassasystemloven og kassasystemforskriften. Du må registrere kontantsalget på hver enkelte operatør forutsatt at systemet er utstyrt med slik funksjonalitet. I tillegg skal det laget en såkalt Z-rapport fra hvert kassapunkt. Denne rapporten må enten skrives ut eller lagres elektronisk i systemet slik at det er mulig å skrive den ut ved behov.
Disse kravene kan fravikes i enkelte tilfeller. Etter bokføringsforskriften §5-4-1 har du unntak dersom du driver ambulerende eller sporadisk kontantsalg som ikke overstiger 3 ganger folketrygdens grunnbeløp i løpet av regnskapsåret. I slike tilfeller kan du heller dokumentere kontantsalget fortløpende i innbundet bok. Sidene i boken må imidlertid være forhåndsnummererte eller ha daterte forhåndsnummererte salgsbilag. I følge bokføringsforskriften § 5-4-2 er du også unntatt kravene om dokumentasjon av kontantsalg dersom du driver oppsøkende salg til publikum ved idrettsarrangementer, konserter eller lignende. Du trenger heller ikke dokumentere kontantsalg med kassaapparat dersom du driver en veldedig organisasjon med skatte- og avgiftsfritt kontantsalg fra kiosk eller kafé.
En annen viktig bestemmelse knytter seg til oppbevaring av regnskapsmaterialer. I bokføringsloven § 13 listes oppbevaringspliktig regnskapsmateriale opp. Det skilles på primærdokumentasjon og sekundærdokumentasjon. Primærdokumentasjon skal oppbevares i 5 år etter regnskapsårets slutt.
Denne dokumentasjonen inkluderer:
Sekundærdokumentasjon er tilleggsdokumentasjon uten direkte påvirkning på transaksjoner i regnskapet. Sekundærdokumentasjon skal oppbevares i tre år og seks måneder etter regnskapsårets slutt.
Denne dokumentasjonen inkluderer:
For noen få bransjer finnes det imidlertid særkrav med lengre pålagt oppbevaringstid. Dette gjelder blant annet prosjektregnskap i bygge- og anleggsbransjen, samt kunde- og leverandørspesifikasjoner i banker. Her må regnskapspliktig dokumentasjon oppbevares i ti år.
Hvis du nettopp har startet ditt eget enkeltpersonforetak og nå er bokføringspliktig eller snart blir det, anbefales det å bruke et regnskapsprogram. Dette vil gjøre arbeidet med bokføring mye enklere og mindre tidkrevende for deg slik at du kan fokusere på kjerneoppgavene i bedriften din. I prinsippet kan man føre regnskap både i en mal, som i Excel, eller i et regnskapsprogram. Men hvis du har mer enn 600 bilag å bokføre per år, er det krav til bruk av regnskapsprogram. Et regnskapsprogram koster gjerne ikke mer enn 100-300 kroner i måneden, og mange oppgave blir automatisert slik at du sparer mye tid og krefter. Dessuten sørger du for at du følger kravene til bokføring etter bokføringsloven og bokføringsforskriften, da regnskapsprogrammene hele tiden tilpasses lovendringer. Med et regnskapsprogram kan du enkelt hente ut dokumentasjonen du trenger til å sende inn MVA-meldinger og næringsoppgave når tiden er inne for det.
Vær oppmerksom på at det finnes forskjeller mellom ulike regnskapsprogram, både når det gjelder funksjonalitet og pris. Derfor er det lurt å sjekke ut flere regnskapsprogram. Mange tilbyr en gratis prøveperiode som du kan bruke for å teste ut brukervennlighet og funksjoner. Noen gode regnskapsprogrammer inkluderer Conta, Fiken og Visma eAccounting. Gode regnskapsprogram tilbyr dessuten chat-support og informative brukerguider som du kan benytte deg av dersom du trenger hjelp med bokføringen.
Når bedriften blir større kan det bli mer aktuelt å bruke en regnskapsfører. En regnskapsfører kan ta seg av alt som har med regnskap og bokføring å gjøre slik at du kan bruke tiden på andre oppgaver. Det gjøres gjerne slik hvis en regnskapsfører ansettes fast i et firma. Et annet alternativ er å bruke en regnskapsfører fra et eksternt regnskapsfirma. I slike tilfeller er det vanlig å fordele oppgaver dere i mellom slik det passer deg best. Kanskje er du komfortabel med å ta deg enkelte oppgaver selv, som innsending av MVA-melding, og heller overlate næringsoppgave, lønnskjøring og andre oppgaver til regnskapsfører. Hvis du er på jakt etter en regnskapsfører fra et eksternt firma, bør du prøve å finne noen med lokal tilknytning til der du bor som kjenner markedet. Regnskapsførere varierer dessuten i pris, slik at du kan spare penger på å gjøre sammenligninger av flere aktører før du tar et valg.
Lovverket knyttet til bokføring kan være komplisert, særlig for nybegynnere. Selv om du kommer langt med et godt regnskapsprogram, må du likevel sørge for at du driver virksomheten din i henhold til bokføringsloven. Her skal vi se nærmere på ting som er viktige å huske på:
Som vi var inne på tidligere må du sørge for at regnskapet er ajour hver fjerde måned, med mindre du har færre enn 600 bilag i året. Hvis du tjener over 50.000 kroner i året, er du imidlertid MVA-pliktig og regnskapet må da være korrekt hver gang du skal sende inn MVA-melding. For de aller fleste betyr det annenhver måned. Det lønner seg derfor å skape gode rutiner for bokføring slik at du skaffer deg god oversikt og hele tiden sørger for at regnskapet oppdateres med jevne mellomrom.
Med bokføringsplikt og MVA-plikt følger flere frister for deg som har startet enkeltpersonforetak. Du skal betale forskuddsskatt ut fra forventet inntekt, levere MVA-meldinger på bestemte tidspunkter og levere inn næringsoppgave. Hvis foretaket ditt tjener mer enn 50.000 kroner i året og du er MVA-pliktig skal du i utgangspunktet sende inn MVA-melding annenhver måned, men du kan levere en gang i året forutsatt at du oppfyller visse krav. Næringsoppgaven må du levere hvert år innen den 31. mai. Hvis du glemmer å sende inn før fristene, kan staten ilegge tvangsmulkt. Når det gjelder mva-melding og skattemelding er satsen på 599,5 kroner per dag, opp til et maksimalbeløp på 59.950 kroner.
Hvis ikke bokføringsreglene overholdes, risikerer du bøter og i verste fall fengselsstraff. Unngå derfor å utsette bokføringen i starten og ta heller fatt på det med en gang. Hvis du er usikker på hvilke lover og regler som gjelder, er det viktig at du spør om hjelp fra en regnskapsfører som kan bistå deg i oppstartsfasen.
Ønsker du hjelp med bokføringsloven, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede byråer som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
.jpg)
